Redigerer Kirkenes–Bjørnevatnbanen (avsnitt)

=== Okkupasjon og gjenreisning ===
Etter at [[Norge under andre verdenskrig|Nazi-Tyskland invaderte Norge]] i 1940, fortsatte gruvedriften under tysk administrasjon fram til januar 1942. Kirkenes og områdene langs jernbanen og ved gruven ble brukt til å lagre materiale for ''[[Wehrmacht]]''. For å få bedre kapasitet til å sende ut militært materiell ble det i 1942 bygget en 2.5&nbsp;km lang sidebane til Haganes. Denne ble kalt ''Havnebanen'' ([[tysk]]:''Hafenbahn'') og ble ferdigstilt i 1943, men ble revet etter krigen.<ref name=ottar /> Tyskerne etablert også ''Armeverplegungslager stasjon'', som ble brukt under og rett etter krigen.<ref name=banedata /> Fra våren 1944 beordret tyske myndigheter at gruvedrift skulle fortsette, og tildelte to damplokomotiv og tretti malmvogner til banen. Det ble også bygget et nytt depot for de tyske lokomotivene.<ref name=ottar />

[[Fil:Kirkenes, Norway. Kirkenes - destroyed city after war - rebuilt. Important here, Sydvaranger Steel Co - NARA - 541749.tif|thumb|left|Gjenreisningen etter krigen]]
Som en del av [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen av Finnmark]] ble Kirkenes [[Brent jords taktikk|brent ned]] noe som forårsaket omfattende skader på gruveselskapets infrastruktur. Under gjenoppbyggingen trengte Sydvaranger å transportere store maskiner opp til Bjørnevatn, slik at [[lasteprofil]]en ble økt til 6 meter. All tungtransport under gjenoppbyggingen ble gjort med jernbanen, og sporene ble lagt i hele gruveanlegget. Fra 1945 ble det startet passasjertog mellom de to stasjonene, først med damplokomotiv, og fra 1950 med elektriske lokomotiv. Det ble bygget nye lagringssiloer i Bjørnevatn, men i starten måtte transporten inne på gruva foregå med sporløse maskiner. Det ble bygget et nytt havneanlegg i Kirkenes, med at banen endte på en bro, en forhøyet jernbane som førte til anlegget. Gruvedrifta og malmtransporten på jernbanen startet ikke før i 1952.<ref name=ottar />

[[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] overtok den tyske delen av eierskapet i Sydvaranger etter krigen og i 1948 ble eierskapet overført til staten.<ref name=norum>{{cite news |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7272473 |title=Nå er gigantgruva offisielt åpen igjen |work=[[NRK]] |last=Norum |first=Fredrik |date=31. august 2010 |language= |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120622102400/http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7272473 |url-status=dead }}</ref> De første planene etter krigen var å bruke de eksisterende togene. Den eneste gjenværende lokomotivet som kunne frakte malmtog fra gruven til havna var ''Oskar''. Dette lokomotivet kunne dra opptil 14 malmvogner med en samlet togvekt på 800 tonn. Lokomotivet viste seg å fungere dårlig, så Sydvaranger besluttet å bestille nye lokomotiv.<ref name=ottar /> Det elektriske anlegget på jernbanen ble tatt ut av bruk i 1955, men kjøreledningene ble hengende frem til 1963.<ref name=aspenberg /> To [[Sydvaranger G12|G12]]-lokomotiv med både diesel- og elektrisk motor ble levert fra [[General Motors Electro-Motive Division]] i 1954 og 1956. Lokomotivene hadde en effekt på 977&nbsp;kW.<ref>{{cite web |url=http://www.jernbane.net/norge/di/andre/g12.asp |title=EMD G12 Sydvaranger |publisher=Jernbane.net |accessdate=20. februar 2012 |language= |archive-date=2009-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090425092557/http://www.jernbane.net/norge/di/andre/g12.asp |url-status=yes }}</ref> Det ble i tillegg kjøpt inn nye malmvogner fra Skabo.<ref name=ottar />

For å kunne kjøre større tog måtte jernbanelinjen oppgraderes. Skinneprofilen ble oppgradert til 49 kilo per meter, med kontinuerlig sammensveiset spor, der [[grus]]en ble erstattet med [[pukk]]. Lengden på banen var etter oppgraderingen blitt 8484 meter. Oppgraderingen tillot at den maksimale [[aksellast]]en kunne økes til 22 tonn og den totale togvekten til 1800 tonn. Et vanlig malmtog besto av 20 malmvogner med luftbremser. I 1960 startet arbeidet med å rive sporene ved havna og ble etterfulgt av at alle sporene på verkstedet i Kirkenes ble revet det følgende året. Deretter ble all transport av annet enn malm overført til vei. De tre gjenværende elektriske [[skiftetraktor]]ene og damplokomotivet ble hugget opp. To dieseldrevne skiftetraktorer ble solgt til [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]]. Frem til da hadde jernbanen hatt 33 damplokomotiv, 14 elektriske lokomotiv og fire diesellokomotiv.<ref name=ottar />

Gruva hadde sin produksjonstopp i 1980, med en produksjon på 2.4 millioner tonn og 1 000 var ansatt i gruva.<ref name=ottar /> I 1984 ble det kjøpt et brukt [[SJ T45|T45]]-lokomotiv fra [[ASEA]] i [[Sverige]] for å forbedre arbeidsmiljøet. Lokomotivet var imidlertid mye ute av drift og ble pensjonert i 1989.<ref name="ottar" /> Som erstatning ble det kjøpt inn et nytt [[MaK G 1203 BB|G 1203 BB]]-lokomotiv fra [[Maschinenbau Kiel]], som ble levert i Kirkenes 8. februar 1991.<ref>{{cite web |url=http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |title=MaK G 1200 Sydvaranger Jernbane |publisher=Jernbane.net |accessdate=20. februar 2012 |language= |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120802205207/http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |archivedate=2012-08-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-20 |arkivurl=https://archive.today/20120802205207/http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |arkivdato=2012-08-02 |url-status=død }}</ref> I 1988 ble den første delen av anlegget i Kirkenes stengt, og gruveselskapet måtte redusere produksjonen drastisk ettersom [[Nærings- og handelsdepartementet]] ikke lenger ville [[subsidie]]re gruvedriften. All gruvedrift stoppet våren 1996, og det siste malmtoget ble kjørt i april 1997. Etter at gruvebanen ble lagt ned, ble det eldste G12-lokomotivet overført til [[Sør-Varanger Museum]].<ref name="ottar" />