Redigerer Kim Jong-il (avsnitt)

== Leder av Nord-Korea ==
[[Fil:The statues of Kim Il Sung and Kim Jong Il on Mansu Hill in Pyongyang (april 2012).jpg|thumb|Nordkoreanere bukker for statuene av Kim Il-sung og Kim Jong-il i Pyongyang. {{Byline|J.A. de Roo}}]]


President Kim Il-sung døde av hjerteinfarkt den 8. juli 1994, 85 år gammel, visstnok etter en opphetet diskusjon med sønnen.<ref name="dead" /> Ubesvarte spørsmål om Kim Jong-ils organisering av legehjelp avstedkom rykter i etterkant.<ref name="dead" /> For å vise ærbødighet, ble ingen president etter hans død, og han fikk status som landets «evige president». Offisielt tok Kim Jong-il titlene som generalsekretær i Koreas arbeiderparti og formann i Den nasjonale forsvarskommisjon den 8. oktober 1997. I 1998 ble det erklært at formannsvervet i forsvarskommisjonen var «statens høyeste post», så Kim kan regnes som Nord-Koreas statsoverhode fra denne dagen av. Siden Kim ikke var president, var han ikke konstitusjonelt forpliktet til å holde valg for å bekrefte sin legitimitet.

Ifølge Hwang ble det nordkoreanske statsstyret enda mer sentralisert og [[autokrati]]sk i løpet av Kim Jong-ils styre i 1980- og 1990-årene. Landet kan ha blitt desto mer preget av lederens personlighet.<ref name="psychology" /><ref name="personality" /> Kim Il-sung krevde full lojalitet fra sine medarbeidere, men søkte regelmessig deres råd. Avhopperen [[Hwang Jang-yop]] har beskrevet at Kim Jong-il krevde underkastelse og enighet, styrte uten vilje til råd eller kompromiss, utøvde mer personlig detaljstyring, og anså det minste avvik fra hans tenkning som illojalt.<ref name="testemonies" />

I løpet av 1990-årene fikk hans doktrine, ''songun'', «militæret først», større plass på bekostning av statsideologien ''juche'', «selvberging». Doktrinen kan sees på som en reaksjon på utenrikspolitiske forhold, da Nord-Korea inntok en mer aggressiv holdning etter krisene i 1990-årene, men også som et innenrikspolitisk middel for å konsolidere Kims maktbase. [[Selig S. Harrison]] og [[Cynthia A. Watson]] har ment at Kim Jong-il styrte på de gamle militære ledernes nåde.<ref name="forbidden" /><ref name="watson" />

Allerede i 1994, da Kim Jong-il i all vesentlighet var ukjent for [[Vesten|vestlig]] presse, ble han beskrevet som «sky, reservert og mutt,» men også «brå, eksentrisk, sta, konspiratorisk og uberegnelig».<ref name="lovprist" /> Ifølge [[Madeleine Albright]] skal han ha fremstått som velinformert.<ref name="omspunnet" /> Det har hersket uenighet rundt hvorvidt Kim Jong-il led av en [[personlighetsforstyrrelse]] eller bare var en usedvanlig dyktig manipulator.<ref name="profile" /> En sørkoreansk psykriater som regnes som ekspert på Kims adferd, hevdet å kunne påvise [[sadisme|sadistiske]], [[paranoid personlighetsforstyrrelse|paranoide]], [[dyssosial personlighetsforstyrrelse|antisosiale]], [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistiske]], [[schizoid personlighetsforstyrrelse|schizoide]] og [[Schizotyp personlighetsforstyrrelse|schizotype]] trekk hos Kim, ikke ulikt ledere som [[Adolf Hitler]], [[Josef Stalin]] og [[Saddam Hussein]]. De amerikanske psykiaterne Frederick L. Coolidge og Daniel L. Segal mente at Kims profil lignet mest på Husseins.<ref name="disorder" />

En iøynefallende forskjell mellom Kim Il-sung og Kim Jong-ils lederskap var førstnevntes karisma og formende rolle som [[landsfader]], noe sønnen alltid levde i skyggen av.<ref name="forbidden" /> Til tross for utallige offentlige tilstelninger og besøk, ble Kim Jong-ils stemme kringkastet svært sjeldent.<ref name="stresses" /> Den eneste gangen på nordkoreansk fjernsyn var under feiringen av Den koreanske folkearmés 60-årsjubileum på [[Kim Il-sung-plassen]] i 1992. Da ropte han til folkemassen via høyttaleranlegget: «All ære til de heroiske soldater i Den koreanske folkearmé,» og fikk hyllesten ''manse'' ({{Språk|ko|만세}}, «lenge leve») ropt tre ganger tilbake.<ref name="stresses" />

=== Økonomisk og sosial politikk ===
{{Se også|Nord-Koreas økonomi|Hungersnøden i Nord-Korea}}
[[Fil:NkoreaGdp.png|thumb|Utvikling i BNP per innbygger i Nord-Korea 1950–2008.]]

I hele Kim Jong-ils lederperiode oversteg Nord-Koreas matvarebehov den faktiske produksjonen.<ref>{{Kilde www|url=http://38north.org/2013/12/rireson121813/|tittel=The State of North Korean Farming: New Information from the UN Crop Assessment Report|verk=38 North|utgiver=U.S.-Korea Institute, SAIS|dato=18. desember 2013|forfatter=Ireson, Randall|språk=engelsk|besøksdato=29. juni 2014}}</ref> Samtidig med [[oppløsningen av Sovjetunionen]] og tilnærmingen mellom Kina og Sør-Korea, brøt Nord-Koreas økonomi sammen.<ref name="marketsaid" /><ref name="terribletruth" /> Nord-Korea hadde et stort handelsunderskudd, og evnet ikke å betjene sine utenlandslån. Samtidig brukte landet ca. 20 % av [[BNP]] til militære formål. Til tross for den økonomiske kollapsen, økte militærets andel av statens utgifter til ca. 27 % i 2003 og ca. 33 % i 2011, ifølge sørkoreanske og amerikanske estimater.<ref name="CRS">{{Kilde bok|url=http://fas.org/sgp/crs/row/RL32493.pdf|forfatter=Nanto, Dick K. og Chanlett-Avery, Emma|år=2010|tittel=North Korea: Economic Leverage and Policy Analysis|forlag=Congressional Research Service|utgivelsessted=Washington, D.C.|side=26–41|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://ca.reuters.com/article/topNews/idCATRE70H1BW20110118|tittel=North Korea spends about a third of income on military|utgiver=Reuters|forfatter=Laurence, Jeremy og Moon, Danbee|dato=18. januar 2011|besøksdato=29. juni 2014|språk=engelsk|arkiv-dato=2014-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140929200529/http://ca.reuters.com/article/topNews/idCATRE70H1BW20110118|url-status=yes}}</ref>

Hungersnøden i 1990-årene hadde riktignok sin opptakt under Kim Il-sung, men regnes gjerne fra 1994. Kim Jong-il frontet en kampanje for å spise to ganger om dagen,<ref name="oberdorfer" /> mens de daglige matrasjonene ble redusert fra 850 til 400 gram. Oversvømmelser og tørke gjorde at hungersnøden kulminerte i 1997, da matrasjonene var 128 gram. Det økonomiske sammenbruddet og isolasjonen forhindret landet i å importere mat, og man ble avhengige av nødhjelp fra Kina, Pakistan, Japan, Sør-Korea og USA. Nødhjelpen ble redusert flere ganger som følge av Nord-Koreas egen ordre, men også som bidragsyternes reaksjon på Nord-Koreas atomvåpenprogram. Hungersnøden krevde anslagsvis mellom 0,9 og 3,5 millioner liv av en befolkning på 22 millioner, hvilket gjør den til en av de verste sultkatastrofene i moderne tid.<ref name="famine" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Robinson, W. Courtland, Lee, Myung Ken, Hill, Kenneth og Bumham, Gilbert M.|utgivelsesår=2000|tittel=Mortality in North Korean Migrant Households: A Retrospective Study|publikasjon=The Lancet|nummer=9175|side=291–295|språk=engelsk|doi=10.1016/S0140-6736(99)02266-7|issn = 0140-6736 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Goodkind, Daniel og West, Loraine|utgivelsesår=2001|tittel=The North Korean Famine and Its Demographic Impact|publikasjon=Population and Development Review|bind=27|nummer=2|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1728-4457.2001.00219.x}}</ref>

En FN-rapport fra 2014 mente at regimet i Nord-Korea brukte underernæring som et middel for å underkue befolkningen.<ref name="UNHRC">{{Kilde bok|url=http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/CoIDPRK/Report/A.HRC.25.63.doc|tittel=Report of the Commission of Inquiry on Human Rights in the Democratic People’s Republic of Korea|forlag=United Nations Human Rights Council|år=2014|side=15–16|språk=engelsk}}</ref> Ved Kim Jong-ils død var fremdeles store deler av landets befolkning underernært. I 2011 reduserte myndighetene de daglige matrasjonene fra 1&nbsp;400 til 700 [[kalori]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-13185053|tittel=Ex-leaders head for North Korea|utgiver=BBC News|forfatter=Bristow, Michael|dato=25. april 2011|besøksdato=2. august 2012|språk=engelsk}}</ref> FN-rapporten mente at regimet opprettholdt et økonomisk system som medførte unødig store lidelser for befolkningen.<ref name="UNHRC" /> Etter hungersnøden vokste [[korrupsjon]]en og den [[svart økonomi|svarte økonomien]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kang, David C.|utgivelsesår=2011|tittel=They Think They're Normal: Enduring Questions and New Research on North Korea|publikasjon=International Security|bind=36|nummer=3|side=141–171|språk=engelsk|doi=10.1162/ISEC_a_00068}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lankov, Andrej|utgivelsesår=2006|tittel=The Natural Death of North Korean Stalinism|publikasjon=Asia Policy|nummer=1|side=95–121|språk=engelsk|doi=10.1353/asp.2006.0015}}</ref>

Formelt videreførte Kim Jong-il den planøkonomiske politikken, men sammenbruddet tvang frem mindre endringer. [[Kumgangfjellet turistregion]] ble åpnet i 2002, og [[Kaesong industriregion|Kaesong industripark]] i 2004. I industriparken fikk sørkoreanske bedrifter drive med nordkoreansk arbeidskraft. Som følge av en skyteepisode i 2008 avbrøt Sør-Korea alle nye turistreiser til Kumgangfjellet, og industriparken fikk færre etableringer enn forventet.<ref name="CRS" />

=== Menneskerettighetsbrudd ===
Kim Jong-il møtte jevnlig internasjonal fordømmelse for de menneskerettighetsbruddene som hans regime stod for. I perioden 2003–2011 vedtok [[FNs generalforsamling]] hvert år en resolusjon som fordømte menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea. Estimater kun basert på nordkoreanske folketellinger antyder at 240&nbsp;000–420&nbsp;000 døde under hungersnøden i 1990-årene, mens 600&nbsp;000–850&nbsp;000 døde av unaturlige årsaker mellom 1993 og 2008.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Spoorenberg, Thomas og Schwekendiek, Daniel|utgivelsesår=2012|tittel=Demographic Changes in North Korea: 1993–2008|publikasjon=Population and Development Review|bind=38|nummer=1|side=133–158|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1728-4457.2012.00475.x}}</ref>

En FN-rapport fra 2014 slo fast at Kim Jong-ils regime var totalitært og begikk grove og systematiske brudd på menneskerettighetene. I mange tilfeller utgjorde disse [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Rapporten dokumenterte brudd på praktisk talt alle [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter|politiske og sivile rettigheter]].<ref name="UNHRC" />

Kim Jong-il videreførte [[Kwalliso]]-systemet, et maktapparatet for å straffe [[politisk fange|politiske fanger]] og deres slektninger i tre generasjoner i slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Tidlig på 2000-tallet var det anslagsvis 150&nbsp;000–200&nbsp;000 fanger i Kwalliso-systemet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/The_Hidden_Gulag.pdf|tittel=The Hidden Gulag. Exposing North Korea’s Prison Camps|forfatter=Hawk, David|år=2003|forlag=U.S. Committee for Human Rights in North Korea|utgivelsessted=Washington, D.C.|språk=engelsk|side=24|besøksdato=2014-06-29|arkiv-dato=2013-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130314041055/http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/The_Hidden_Gulag.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf|tittel=The Hidden Gulag. The Lives and Voices of “Those Who are Sent to the Mountains”|utgave=2|forfatter=Hawk, David|år=2012|forlag=U.S. Committee for Human Rights in North Korea|utgivelsessted=Washington, D.C.|språk=engelsk|side=VIII–XI|besøksdato=2014-06-29|arkiv-dato=2015-03-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150313045221/http://www.hrnk.org/uploads/pdfs/HRNK_HiddenGulag2_Web_5-18.pdf|url-status=yes}}</ref> FN-rapporten fra 2014 slo fast at fangene ble utsatt for sult, slavearbeid, henrettelser, tortur og voldtekt. Gravide ble straffet og utsatt for tvungne aborter og spedbarnsdrap.<ref name="UNHRC" />

=== Utenrikspolitikk ===
{{Se også|Nord-Koreas atom- og rakettprogram|Solskinnspolitikken|Ondskapens akse}}
[[Fil:Vladimir Putin 4 August 2001-1.jpg|thumb|Kim Jong-il på statsbesøk hos [[Vladimir Putin]] i Russland i 2001.]]
<!--[[Fil:Dmitry Medvedev and Kim Jong-il 2011-2.jpeg|miniatyr|Kim Jong-il i møte med [[Russland]]s president [[Dmitrij Medvedev]] i august 2011]]-->

I 1998 lanserte den sørkoreanske presidenten [[Kim Dae-jung]] «[[solskinnspolitikken]]» mot Nord-Korea for å bedre relasjonene mellom nord og sør, og for å skaffe tillatelse til at selskap fra sør kunne starte prosjekter i nord. Dette resulterte i at Kim Dae-jung fikk [[Nobels fredspris]]. Kim Jong-il annonserte at han var villig til å importere og utvikle ny teknologi for å få Nord-Koreas programvareproduksjon på beina. Som et resultat av politikken ble Kaesong industripark bygget litt nord for grensen til Sør-Korea i 2003. Det ble planlagt at 250 sørkoreanske selskap skulle delta og at 100 000 nordkoreanere skulle få arbeid der; i mars 2007 var det bare 21 selskap og 12 000 nordkoreanske arbeidere.