Redigerer Kilikia (avsnitt)

== Romerske Kilikia ==
[[Fil:Anatolia1200.png|thumb|[[Lille-Armenia]] og dens naboland rundt 1200.]]
[[Fil:Anatolia1300.png|thumb|[[Lille-Armenia]], en liten kristen enklave i Anatolia, og dens naboland rundt 1300.]]
''Kilikia Trachea'' var hjemsøkt av [[pirat]]er som beseirete av [[Pompeius]] i 67 f.Kr. etter et sjøslag ved Korakesion (dagens [[Alanya]]). Det var en hovedhendelse i hans forsøk på å renske området for sjørøvere etter flere mindre trefninger. [[Tarsus]] ble gjort til hovedstaden i den romerske provinsen Kilikia. Den andre delen, ''Kilikia Pedias'', ble romersk område i 103 f.Kr. etter først ha blitt erobret av [[Marcus Antonius Orator]] (bestefar til den mer kjente [[Marcus Antonius]]) i hans hærtokt mot pirater i området, og hvor [[Lucius Cornelius Sulla|Lucius Sulla]] fungerende som den første guvernør, forpurret en invasjon av [[Mitridates II av Partia]], og det hele ble organisert av Pompeius i 64 f.Kr. til en provins som, for en kortere tid, strakte seg til og omfattet en del av [[Frygia]]. Det ble omorganisert av [[Julius Cæsar]] i 47 f.Kr. og en gang rundt 27 f.Kr. ble det en del av provinsen Syria-Kilikia-Fønikia (''Syria-Cilicia Phoenice''). I begynnelsen var det vestlige distriktet etterlatt uavhengig under egne konger, eller prestekonger, og et lite kongedømme, under en Tarcondimotus ble etterlatt i øst, men disse delene ble til sist forent til provinsen av keiser [[Vespasian]] i år [[72]] e.Kr.<ref>Bunson, Matthew (1995): ''A dictionary of the Roman Empire'', Oxford University Press. ISBN 0-19-510233-9. s. 90.</ref> Det hadde blitt bedømt viktig nok til å bli styrt av [[prokonsol]] og inneholdt 47 kjente byer.<ref>For en full liste av de gamle byene, se [http://asiaminorcoins.com/kilikia.html ''Asia Minor Coins - Killikia''] {{Wayback|url=http://asiaminorcoins.com/kilikia.html |date=20121104024341 }}</ref>

Under keiser [[Diokletian]] [[tetrarkiet]] i tiden rundt [[297]] e.Kr. ble Kilikia styrt av en ''[[consularis]]''; med [[Isauria]] og de syriske, mesopotamiske, egyptiske og libyske provinsene, som dannet ''Diocesis Orientis'', det østlige bispedømme (i slutten av 300-tallet ble den afrikanske komponenten utskilt som bispedømmet Egypt), del av det pretorianske prefekturet som også ble kalt for ''Oriens'' («Øst»), hvilket også omfattet bispedømmene ''[[Bispedømmet Asia|Dioecesis Asiana]]'' og ''[[Bispedømmet Pontus|Dioecesis Pontica]]'', begge i [[Anatolia]], og ''[[Bispedømmet Trakia|Dioecesis Thraciae]]'' på [[Balkan]]), den rike andelen av den østlige delen av Romerriket.

[[Fil:Anazarbus klikya city south gate.jpg|thumb|En romersk triumfbue ved [[Anazarba|Anazarbus]], senere omgjort til byens sørport.]]
Kilikia hadde tallrike kristne samfunn, og etter at [[kristendom]]men ble den offisielle religionen i [[Romerriket]] på 300-tallet ble det inkludert i områdene til patriarkatet til [[Antiokia ved Orontes]]. Regionen ble delt i to kirkelige provinser: ''Kilikia Prima'', med et metropolitisk bispedømme ved Tarsus og underbispedømmer ved [[Pompeiopolis]], [[Elaiussa Sebaste|Sebaste]], [[Augusta, Cilicia|Augusta]], [[Korykos]], [[Adana]], [[Mallos]] og [[Mersin|Zephyrium]]; og ''Kilikia Secunda'', med et metropolitisk bispedømme ved [[Anazarbus]] underbispedømmer ved [[Mopsuestia]], [[Aigai (Tyrkia)|Aegae]], [[Epiphaneia (Kilikia)|Epiphania]], [[Irenopolis (Kilikia)|Irenopolis]], [[Kozan (Tyrkia)|Flavias]], Castabala, [[Alexandria]], [[Citidiopolis]] og [[Rhosus]]. Biskopene fra de ulike bispedømmene i Kilikia var godt representert i [[konsilet i Nikea]] i 325 og ved senere økumenisk møter.<ref>Le Quien: ''Oriens Christianus'', ii. 869–908</ref>

På 600-tallet ble Kilikia invadert av [[muslim]]ske [[arabere]]. Araberne greide ikke endelig å fordrive [[Østromerriket|bysantinerne]] før tidlig på 700-tallet og da ble Kilikia omformet til befestet grensesone (''thughur'') av [[kalif]]atet. Muslimene holdt landet helt det ble frigjort av den bysantinske keiseren [[Nikeforos II]] i 965.

Romerske Kilikia eksporterte klede gjort av geitehår som ble kalt for ''cilicium'', og av disse ble det produsert [[telt]]. [[Tarsus]] var også fødestedet for den tidlige kristne misjonæren og skribenten [[Apostelen Paulus|Paulus]] i ''[[Det nye testamente]]''.