Redigerer Kerry (grevskap) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Gallarus Oratory.JPG|thumb|Gallarus Oratorium på Dinglehalvøya, som er datert tilbake til 600-tallet.]]
Kerry (irsk: ''Ciarraí'' eller på opprinnelige [[gammelirsk]] ''Ciarraighe'') betyr «folket i Ciar» som var navnet på den stammen som bodde i en del av det nåværende grevskapet. Den legendariske grunnleggeren av stammen var Ciar, sønn av [[Fergus mac Róich]].<ref>Barrington, T.J. (1976): ''Discovering Kerry, its History Heritage and toponymy'', Dublin: Blackwater, ISBN 978-0905471006</ref> På gammelirsk har «Ciar» betydningen svart eller mørkebrun, og ordet er fortsatt i bruk i moderne irsk som et [[adjektiv]] som beskriver en mørk hudfarge.<ref>Niall O; Donaill, Tomas de Bhaldraithe (1981): ''Gearrfhoclóir Gaeilge-Béarla'', Dublin: An Roinn Oideachais</ref>Suffikset ''raighe'', som betyr «folk/stamme», finnes i forskjellige stedsnavn i Irland, for eksempel ''Osry'', Osraighe, «dådyrfolket/stamme». Fylkets kallenavn er «kongeriket» og har sin opprinnelse ved Ciar raige betyr «Ciars kongerike».<ref> Tossell. Mary: [https://sites.rootsweb.com/~irlker/history.html «History, Geography, Facts about County Kerry»], ''Rootsweb.ancestry.com''</ref>

=== Normannisk herredømme ===
Den 27. august 1329 ved kongelig brev ble [[Maurice FitzGerald, 1. jarl av Desmond]], bekreftet at i [[Føydalisme|føydale]] ansienniteten ble hele [[palatinatsgrevskap]]et Kerry gitt til ham og hans mannlige arvinger på vegne av den engelske kronen. På 1400-tallet var størstedelen av området nå kjent som grevskapet Kerry fortsatt en del av grevskapet [[Desmond (Irland)|Desmond]], det vestlige setet i Munster til jarlen av Desmond, en gren av irsk-normanniske FitzGerald-dynastiet, kjent som Geraldinene.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Fitzthomas,_Maurice «Fitzthomas, Maurice»], ''Dictionary of National Biography, 1885-1900''</ref>

=== Opprør ===
[[Fil:Skellig Michael.png|thumb|Øya Little Skellig, sett fra Skellig Michael.]]
I 1580, under det andre Desmond-opprøret, fant en av de mest beryktede massakrene på [[1500-tallet]], under beleiringen av Smerwick sted ved Dún an Óir nær Ard na Caithne (tidligere kalt for Smerwick på engelsk) på odden av Dinglehalvøya. Den 600 mann sterke [[Kirkestaten|pavelige]] invasjonsstyrken bestående av italienske og spanske leiesoldater, foruten også irske soldater, i tjeneste for James Fitzmaurice Fitzgerald (som døde i en trefning flere måneder tidligere).<ref>McCormack, Anthony M. (2009): [https://www.dib.ie/biography/fitzgerald-james-fitz-maurice-a3161 «Fitzgerald, James fitz Maurice»], ''Dictionary of Irish Biography''</ref> Etter noen dager overga de seg, og mens offiserene ble spart ble soldatene henrettet på ordre av den engelske kommandanten.<ref>[https://www.yourirish.com/history/16th-century/siege-of-smerwick-in-1580 «The Siege of Smerwick in 1580»], ''Your Irish Culture''</ref><ref>[http://www.megalithicireland.com/Dun%20an%20Oir,%20Smerwick.html «Dun An Oir, Smerwick, Kerry»], ''Megalithic Ireland''</ref>

I 1588, da flåten til [[den spanske armada]] i Irland forsøkte å vendte tilbake til Spania under stormfullt vær, søkte mange av skipene ly ved Blasketøyene, og noen av dem ble skipbrudden.<ref>Dorney, John (19. august 2015): [https://www.theirishstory.com/2015/08/19/ireland-and-the-spanish-armada-1588/ «Ireland and the Spanish Armada 1588»], ''The Irish Story''</ref>

Under [[niårskrigen]] var Kerry igjen åsted for konflikt da O'Sullivan Beare-klanen ble med i opprøret. I 1602 ble deres festning [[Dunboy Castle]] ved beleiret sommeren 1602 og erobret av engelske tropper. Donal O'Sullivan Beare, i et forsøk på å unnslippe engelsk gjengjeldelse og for å nå sine allierte i [[Ulster]], marsjerte med alle klanens medlemmer, blant dem kvinner og barn, til nordlige Irland. På grunn av trakassering fra fiendtlige styrker og iskaldt vær, nådde svært få av de rundt 1000 som forlot Kerry målet i nord.<ref>[https://bearatourism.com/see-more/march-of-o-sullivan-beara «March of O' Sullivan Beare»], ''Beara Tourism''</ref>

I kjølvannet av krigen ble store deler av eiendommene som var eid av innfødte irer i Kerry konfiskert og gitt til engelske nybyggere. Overhodet for MacCarthy Mor-familien, [[Florence MacCarthy]], som hadde deltatt i niårskrigen, ble arrestert og han tilbrakte resten av sitt liv, nær førti år, i fangenskap i London. Hans eiendommer ble delt delvis mellom hans slektninger og delvis til nybyggere fra England, blant dem Browne-familien.<ref>Dorney, John (7. juli 2010): [https://www.theirishstory.com/2010/07/07/florence-maccarthy-the-last-maccarthy-mor-1560-1640/ «Florence MacCarthy, the last MacCarthy Mor, 1560-1640»], ''The Irish Story''</ref><ref>[https://www.theirishstory.com/2011/03/28/the-munster-plantation-and-the-maccarthys-1583-1597/ «The Munster Plantation and the MacCarthys, 1583-1597»], ''The Irish Story''</ref>

På 1640-tallet ble Kerry oppslukt av det irske opprøret i 1641, et forsøk fra irske [[Den katolske kirke|katolikker]] på å ta makten i det [[Protestantisme|protestantiske]] [[kongeriket Irland]]. Opprøret i Kerry ble ledet av Donagh McCarthy, 1. Viscount Muskerry. Hans sønn, jarlen av Clancarty, holdt grevskapet under de påfølgende irske forbundskrigene, og styrkene hans var blant de siste som overga seg under [[Oliver Cromwell]] erobring av Irland i 1652. Den siste høyborgen som falt var [[Ross Castle]], nær [[Killarney]].<ref>[https://irelandtravelguides.com/ross-castle/ «Ross Castle: A Historical Castle In The Middle Of Ring Of Kerry»], ''Ireland Travel''</ref>

=== Hungersnøden ===
[[Fil:Phytophtora infestans-effects.jpg|thumb|Potet smittet av potetpest]]
På 1700- og 1800-tallet ble Kerry i økende grad befolket av fattige leiegårdsbønder, som kom til å stole på [[potet]]en som sin viktigste matkilde. Som et resultat, da potetavlingen mislyktes i 1845, ble Kerry veldig hardt rammet av [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store irske hungersnøden]] 1845–1849. I kjølvannet av hungersnøden emigrerte mange tusen fattige bønder for å søke et bedre liv i [[Amerika]] og andre steder. Kanskje så mange som 16 eller 18 prosent, noe av det meste av alle grevskaper i Irland.<ref>[https://www.igp-web.com/Kerry/famine.html «Famine in Kerry»], ''County Kerry''</ref> Kerry skulle forbli en kilde til emigrasjon frem til nyere tid (fram til 1980-tallet). En annen langsiktig konsekvens av hungersnøden var landkrigen på 1870- og 1880-tallet, der [[leilend]]inger eller leietakere agiterte, noen ganger voldsomt, for bedre vilkår fra utleierne.<ref>[http://www.lurganancestry.com/landwar.htm «The Irish Land War»], ''Lurgan Ancestry''</ref>

=== Uavhengighetskrig og borgerkrig ===
[[Fil:RossCastleAndLoughLeane.jpg|thumb|Festningen Ross Castle og innsjøen Lough Leane i Killarney nasjonalpark.]]
På 1900-tallet var Kerry et av grevskapene som ble mest berørt av [[den irske uavhengighetskrigen]] (1919–1921) og [[den irske borgerkrig]]en (1922–1923). I uavhengighetskrigen kjempet [[IRA|den irske republikanske hæren]] en [[gerilja]]krig mot den paramilitære politistyrken [[Royal Irish Constabulary]] og britisk militær. 

En av de mer framtredende hendelsene i konflikten i Kerry var beleiringen av Tralee i begynnelsen av november 1920, da [[Black and Tans]], en provosorisk paramilitær styrke som ble rekruttert i Storbritannia, satte Tralee under portforbud i en uke, brente ned mange hjem og skjøt og drepte en rekke lokale folk som gjengjeldelse for IRA-drapet på fem lokale politimenn kvelden før. Et annet var Headford Junction-bakholdet våren 1921, da IRA-enheter gikk i bakhold på et tog som fraktet britiske soldater utenfor Killarney.<ref> Dorney, John (6. november 2012): [https://www.theirishstory.com/2012/11/06/the-siege-of-tralee-november-1-9-1920/#.Xb1ZgzP7SUk «The Siege of Tralee, November 1 – 9, 1920»], ''The Irish Story''</ref> Omtrent ti britiske soldater, tre sivile og to IRA-menn ble drept i det påfølgende skuddslaget. Volden mellom IRA og britene ble avsluttet i juli 1921, men ni menn, fire britiske soldater og fem IRA-menn, ble drept i en skuddveksling i Castleisland på selve våpenhviledagen, noe som indikerer bitterheten i konflikten i Kerry.<ref>[https://neverfeltbetter.wordpress.com/2020/10/20/irelands-wars-the-castleisland-ambush/ «Ireland’s Wars: The Castleisland Ambush»], ''Never Felt Better'' 20. oktober 2020 </ref>

Etter [[den anglo-irske traktat]] var de fleste IRA-enhetene i Kerry imot traktaten. Ett unntak eksisterte i [[Listowel]], hvor en garnison som var pro-traktaten ble opprettet av kommandant Thomas Kennellyden i lokale [[Flying Column]], en liten, uavhengig, militær landenhet, i februar 1922. Denne enheten besto av 200 regulære soldater sammen med offiserer og underoffiserer. Et parti med rifler og maskingevær ble sendt fra [[Dublin]]. Listowel ville forbli en base for de som støtter traktaten gjennom hele konflikten.<ref>Gaughan, J. Anthony (2004): ''Listowel and Its Vicinity: 1973-2002: A Supplement'', Currach Books, ISBN 978-1856079129</ref> Byen ble til slutt overvunnet av overlegent antall anti-traktatstyrker som tilhørte Kerrys brigader  2 og 3 i juni 1922. I den påfølgende borgerkrigen mellom pro- og anti-traktatelementer, var Kerry kanskje det verst berørte området i Irland. Opprinnelig ble grevskapet holdt av anti-traktatstyrker fra IRA, men det ble tatt for [[den irske fristaten]] etter landgang fra sjøen av nasjonale tropper fra den irske fristaten ved Fenit, Tarbert og Kenmare i august 1922. Deretter så grevskapet en bitter geriljakrig mellom menn som hadde vært kamerater bare ett år tidligere. [[Irsk republikanisme|Republikanerne]], eller «irregulære», iverksatte en rekke vellykkede aksjoner, for eksempel å angripe og kort gjenta Kenmare i september 1922.<ref>McElligott, Richard (19. januar 2023): [https://www.irishexaminer.com/news/spotlight/arid-41051582.html «Irish Civil War: The Battle of Kenmare and the IRA’s 'September offensive' in Kerry»], ''Irish Examiner''</ref> I mars 1923 så Kerry en serie massakrer av republikanske fanger av soldater fra den nasjonale hæren, som gjengjeldelse for bakholdsangrepet til mennene deres – de mest beryktede av åtte menn ved Traleee var drapene ved Traleee.<ref>Bracken, Ali (5. mars 2023): [https://www.independent.ie/irish-news/1923-ballyseedy-massacre-was-premeditated-murder-says-tanaiste/42370279.html «1923 Ballyseedy massacre was ‘premeditated murder’, says Tánaiste»], ''Independant.ie''</ref> Den interne konflikten ble brakt til en slutt i mai 1923 da rettsstaten ble gjenopprettet etter døden til IRA-stabssjef Liam Lynch, og ordre fra Frank Aiken om å dumpe alle våpen.<ref>[http://irishhistory1919-1923chronology.ie/september_1922.htm «September 1922»], ''Chronology of Irish History 1919 – 1923''</ref>