Redigerer Kerguelen (avsnitt)

=== Île Kerguelen (Grande Terre) ===
[[Fil:Kerguelen.jpg|thumb|Satellittfoto av Kerguelen ([[NASA]])]]
Hovedøya, Île Kerguelen, også kalt ''Grande Terre'' har en overflate på 6&nbsp;675&nbsp;km², noe som er 92,5&nbsp;% av øygruppas totale areal. Kerguelen er dermed noe mindre enn for eksempel den franske øya [[Korsika]] (8&nbsp;680&nbsp;km²). Øya er 134&nbsp;km i retning øst-vest og 120&nbsp;km nord-sør.

Øyas oppsprukne landskap har gitt øya en meget lang kystlinje, på hele 2&nbsp;800&nbsp;km. Det er flere halvøyer som kun er tilknytta hovedøya med smale eider. På grunn av det oppsprukne landskapet er det ingen punkter på øya som er mer enn 21&nbsp;km fra havet.

==== Péninsule Courbet ====
Courbet er oppkalt etter den franske [[admiral]]en [[Amédée-Anatole Courbet]]. Courbet er den største halvøya på Kerguelen, og har en veldig variert overflate. I det fjellrike vest er høyden 979&nbsp;moh. (Mont Crozier), og går i snøkledde daler nedover mot øst; på den østlige delen av halvøya er gjennomsnittshøyden over havet kun litt over havoverflaten, og ved Cap Ratmanoff i øst er det brede strender med sand og grus. Ved sørsida av halvøya ligger halvøya Prince de Galles, som er forbundet med Courbet ved ei smal landbro. Ovennevnte innsjø, Lac Marville, er halvøyas største innsjø, og er skilt fra havet ved ei smal landtunge.

Ved den nordlige del av halvøya ligger Golfe des Baleiniers ([[norsk språk|no.]]: Hvalfangerbukta); sør for øya ligger rundt 50&nbsp;større eller mindre øyer (for eksempel Île Australia og Île Haute). Golfe du Morbihan (700&nbsp;km²) er relativt beskytta fra det grove klimaet på øya.

Den beskyttede beliggenheten lå til grunn for avgjørelsen om å plassere forskningsstasjonen [[Port-aux-Français]] ved Golfe du Morbihan i [[1949]]. Stasjonen, som er hovedbasen for forskninga på Kerguelen, ble utvida fram mot [[1976]]. En [[kirke]] (Notre-Dame des Vents) og et [[sykehus]] hører også til basen. Rundt 60&nbsp;mennesker jobber ved stasjonen året rundt, men om sommeren (desember–mars) er antallet personer oppe i rundt 120. Det eneste veinettet på Kerguelen ligger i og rundt basen.

==== Presqu’île Jeanne d’Arc ====
[[Fil:Kerguelen VolcanDuDiable.jpg|thumb|Volcan du Diable («Djevelvulkanen»), Presq’île Jeanne d’Arc.]]
Halvøya Jeanne d’Arc, oppkalt etter [[middelalderen|middelalder]]ridderinna [[Jeanne d’Arc]], er knytta til hovedøya med en 500&nbsp;meter bred landtunge. Halvøya består av høye platåer med lange, dype [[dal]]er. Sør på halvøya er det mange klipper som stuper ned mot Cap Challenger, Kerguelens sørligste punkt. Halvøyas høyeste punkt er Mont Tizard på 844&nbsp;m, ved Baies des Licornes, etterfulgt av Mont Evans på 718&nbsp;m, ved Baie Sauvage. Øst for halvøya ligger Baie des Swains med de to større øyene Île Altazin og Île Gaby.

Ved nordvestenden av halvøya ligger Port-Jeanne d’Arc, en [[Norge|norsk]] [[hvalfangst|hvalfangerstasjon]] fra [[1908]]. Den nå forfalne stasjonen består av boliger med bølgeblikktak og trevegger, et uthus og diverse hvalfangsttekniske innretninger. Et av bolighusene ble restaurert i [[1977]].

==== Presqu’île Ronarc’h ====
[[Fil:Kerguelen MorbihanGulf.JPG|thumb|Golfe du Morbihan]]
Halvøya Ronarc’h er knytta til halvøya Jeanne d’Arc i sør med et smalt eide, Halage des Naufragés. Halvøyas høyeste punkt er den 937&nbsp;meter høye Mont Wyville Thomson og 529&nbsp;meter høye Mont Rouge. En påfallende struktur er de 744&nbsp;meter høye restene etter en [[vulkan|kjeglevulkan]] &ndash; Le Pouce. På Ronar’hs nordkyst ligger Port-Douzième, med ei [[hytte]] og en [[geomagetisme|geomagnetisk]] stasjon.

Halvøya er oppkalt etter den franske [[admiral]]en [[Pierre Alexis Ronarc’h]] ([[1865]]&ndash;[[1940]]).

==== Péninsule Gallieni ====
Halvøya Gallieni er tilknytta hovedøya i sørøst, og strekker seg 34&nbsp;km fra Baie d’Audierne Baie des Swans. Nord for Gallieni ligger Lac d’Entr’Aigues, som arealmessig er den nest største innsjøen på Kerguelen. Store deler av halvøya består av Massif Gallieni. Dominerende trekk ved halvøya er Mount Ross’ to topper, med Dôme du Père (1&nbsp;063&nbsp;moh.) og Pyramide Noire (996&nbsp;moh.). Det er flere imponerende basaltformasjoner, med den 235&nbsp;meter høye Doigt de Sainte Anne (no.: ''Den hellige Annas finger'') ved halvøyas vestkyst som den mest imponerende. Ved dennes fot ligger en av de største [[kongepingvin]]koloniene på Kerguelen.

Halvøya er oppkalt etter den franske krigsministeren [[Joseph Simon Gallieni]] ([[1849]]&nbsp;[[1916]]), som var [[Paris]]’ militærguvernør under [[første verdenskrig]].

==== Péninsule Rallier du Baty ====
[[Fil:Kerguelen RallierDuBatty.JPG|thumb|Péninsule Rallier du Baty]]
Halvøya Rallier du Baty er kobla til hovedøya sørvest for [[Cook-isbreen]]. Vest for halvøya er Baie Bretonne, og øst for den ligger Baie d’Audierne. I vest er det et fjellandskap som for det meste er dekka av isbreer, med høyeste punkt 1&nbsp;262&nbsp;moh. (Mont Henri), mens øya flater ut mot øst, med lange daler, og elver som skjærer seg gjennom [[morene]]landskapet. Isbreenes tilbaketrekking la igjen store sandlag som kun noen få koller stikker opp fra.