Redigerer Kekrops I (avsnitt)

=== Athens beskytter ===
Under hans regjeringstid, som varte i 50 år<ref>[[Eusebius]], ''[[Chronography]]''</ref>, besluttet gudene at de skulle velge seg hver sin by hvor de skulle bli dyrket spesielt. [[Athene]] ble skytshelgen for Athen i konkurranse med [[Poseidon]]. De to gudene dro raskt mot Athen. Poseidon var den første som kom fram til Attika og støtte treforken sin i bakken slik at det ble en saltsjø ved templet til Erekteus i [[Akropolis]].<ref>[[Herodot]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+8.55.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126:boo=0:chapter=0&highlight=Erechtheus 8.55.1]; Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.%201.24.5&lang=original 1.24.5] & [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.26.5&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160:boo=0:chapter=0&highlight=Erechtheus 1.26.5]; Ovid, ''Metamorphoses'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+6.70&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 6.70 ff.]; Hyginus, ''Fabulae'' [https://topostext.org/work/206#164 164]; [[Lactantius Placidus]] ad [[Statius]], ''[[Thebaid (Latin poem)|Thebaid]]'' 7.185</ref><ref>''Scriptores rerum mythicarum Latini, ed. Bode, i. pp. 1, 115 (First Vatican Mythographer 2; Second Vatican Mythographer 119)''</ref> Litt senere kom Athene og med Kekrops som vitne plantet hun et oliventre i skråningen mot Akropolis. Da de to gudene fortsatte sin kamp for å bli byens skytshelgen grep [[Zevs]] inn og ba [[de tolv olympiske guder]] om å dømme i saken. De dømte til fordel for Athene fordi Kekrpos bevitnet at hun var den første som plantet oliventreet. Athene kalte så opp byen etter seg selv, til Athen. Poseidon hevnet seg ved å oversvømme Attika.<ref>Strabo, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.%209.1.6&lang=original 9.1.6] & [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+9.1.13&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198:boo=0:chapter=0&highlight=Thriasian 13]</ref>

En forsøksvis rasjonell forklaring på denne fabelen ble framsatt av den lærde romerske forfatteren [[Marcus Terentius Varro]] (1. århundre f.Kr.). Han mente at oliventreet plutselig dukket opp i Attika samtidig som det var en stor oversvømmelse i andre deler av landet. Kong Keprops spurte da guden [[Apollon]] gjennom [[oraklet i Delfi]] om meningen med disse hendelsene. Oraklet svarte at oliventreet og vannet var symbolene til henholdsvis Athene og Poseidon, og at Athens borgere nå kunne velge hvilken gud de ville tilbe. Spørsmålet ble så forelagt en folkeforsamling av alle Athens borgere, både mannlige og kvinnelige da kvinner den gang hadde stemmerett på lik linje med mennene. Alle mennene stemte for Poseidon, mens alle kvinnene stemte for Athene, og ettersom det var en kvinne mer enn det var menn så ble Athene valgt. Som resultat av det oversvømte Poseidon landet og for å mildne hans vrede ble kvinnene fratatt stemmeretten og det ble forbudt at barn kunne bære sin mors navn.<ref>[[Marcus Terentius Varro|Varro]] in ''Augustine, De civitate Dei'' 18.9 as cited in Apollodorus, 3.14.1: f.n. 2</ref>

Athenerne mante at striden mellom de to gudene fant sted den andre dagen i måneden Boedromion, og etter dette ble denne dagen fjernet fra den attiske kalenderen.<ref>Plutarch, ''De fraterno amore'' 11 & ''Quaest. Conviv''. ix.6.</ref>