Redigerer Keiserdømmet Korea (avsnitt)

===Konsekvenser===
22. august 1904 blei den første traktaten mellom Japan og Korea, [[Den japansk-koreanske enighet av august 1904]], signert. Den var først og fremst en handelsavtale, men begrenset koreansk handlefrihet, ved at en måtte konsultere Japan før en etablerte handelsavtaler med andre land, men også før en inngikk avtaler med andre utlendinger. [[Taft-Katsuraavtalen]] var et hemmelig diplomatisk meorandum mellom Japan og USA og blei signert [[29. juli]] 1905. Det består av en rekke punkter knyttet til japansk-amerikanske forbindelser.<ref>Nahm, Andrew. "The impact of the Taft-Katsura Memorandum on Korea: A reassessment," ''Korea Journal.'' October 1985, p. 9.</ref> Den japanske statsminister [[Katsura Taro]] benyttet den amerikanske krigsminister [[William Howard Taft]] sitt besøk i Tokyo til å få en uttalelse fra han vedrørende hans syn på det koreanske spørsmålet.<ref name="nahm10">Nahm, p. 10.</ref> Taft uttrykker i memorandumet hvordan Japan i et [[suzerenitet]]sforhold over Korea kan «bidra til en varig fred i Det fjerne østen».<ref name="nahm10"/>

I september 1905 signerte Russland og Japan [[Portsmouth-traktaten]] som gjorde slutt på [[den russisk-japanske krig]] og en gang for alle konsoliderte Japans innflytelse over Korea. Keiser Gwangmu sendte høsten 1905 ut hemmelige diplomatiske representanter for å presentere landets syn på hva som hadde skjedd overfor andre nasjoner. Korea var i en relativt desperat situasjon der statens suverenitet stod på spill. Hemmelighetsholdet var nødvendig fordi de normale diplomatiske kanalene var overvåket av Japan.<ref>Kim, Ki-Seok, "Emperor Gwangmu’s Diplomatic Struggles to Protect His Sovereignty before and after 1905," ''Korea Journal,'' (Summer 2006). p. 239.</ref> 

[[17. november]] [[1905]] blei [[Eulsatraktaten]] signert i Korea. Det koreanske utenriksdepartementets segl var stjålet og benyttet på dokumentet, som ellers var forberedt av Japan. En uke etter den påtvungne traktaten trakk USA tilbake sin [[legasjon]] fra Korea, selv før Korea gjorde USA oppmerksom på landets nye status som protektorat.<ref>Kim, p. 245.</ref>

[[Fil:Hague Secret Emissary Affair.jpg|thumb|Keiser Gwangmu sendte i skjul tre diplomater til Haag i Nederland i 1907, [[Yi Jun]], [[Yi Sang-seol]] og [[Yi Wi-jong]].]]

Internasjonal lov og praksis blei brukt mot et land som sakte, men sikkert gikk mot modernisering. Med sitt svake og umoderne militærvesen, mangel på en klar suverenitetshevdelse og sitt langvarige avhengighetsforhold til Qing-Kina klarte ikke Korea å holde unna for utenlandsk påtrykk.

Keiser Gwangmu blei til slutt tvunget til å abdisere i 1907 til fordel for sin sønn, [[Sunjong av Korea|keiser Yeonghui]], som blei den andre og siste keiseren av Korea. Nådestøtet for Gwangmu sin keisergjerning var hans forsøk på å påvirke internasjonal opinion, ved å sende tre emissærer til [[Haag-konvensjonen|den andre fredskonferansen]] i [[Haag]], [[Nederland]] i 1907.<ref>Carter J. Eckert, [[Ki-baik Lee]], Young Ick Lew, Michael Robinson, and Edward W. Wagner, ''Korea Old and New: A History'' (Seoul: Ilchokak / Korea Institute, Harvard University, 1990), 245.</ref> 

[[Emissæraffæren i Haag|Delegasjonen]] forsøkte å gjenvinne keiserdømmets suverenitet. Datidens stormakter nektet imidlertid å tillate at [[Korea]] skulle få ta del i konferansen, fordi det stred mot prinsippene i Eulsatraktaten. Dette syntes også å være det mest naturlige og nyttige på høyden av de europeiske nasjonenes egen [[kolonialisme]].

22. august 1910 blei Korea annektert av Japan ved den påtvungne [[Den japansk-koreanske annekteringstraktaten|japansk-koreanske annekteringstraktaten]]. Den startet [[Japans kolonisering av Korea]], som skulle vare i 35 år, eller til utgangen av [[andre verdenskrig]]. Korea blei fratatt all suverenitet som egen nasjon.