Redigerer Katolske Jesus-andakter (avsnitt)

== Jesu høyhellige navn ==
[[Fil:IHS monogram Gesu.jpg|thumb|240px|[[IHS-monogram]] i kirken [[Il Gesù]] i Roma, som er viet til Jesu hellige navn.]]
En spesiell ærbødighet for [[Jesu hellige navn]] har eksistert i Kirken fra de tidligste tider, noe en kan se spor av i [[Bibelen]]. Blant annet skriver [[apostelen Paulus]]: «Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden»<ref>http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=HpOA193MjxNPBRIz/r81qFbsyvJG3VVyiMASkoaFg1/PXQHH7YCxDRge7qdm2Pf2yvCfC50jIsE=</ref> (Fil 2, 9-10).

Som med Jesu hjerte-andakten ble også andakten til Jesu hellige navn mer rendyrket i [[middelalderen]], og også for denne andaktens utbredelse var det [[Bernhard av Clairvaux]] og [[Anselm av Canterbury]] som var blant de ivrigste pådriverne. Utover 1200-tallet begynte andakten å gi seg utslag i at en bøyde hodet hver gang navnet Jesus ble nevnt, og i 1274 ble det på det 
<br>[[2. konsil i Lyon]] bestemt at dette skulle være obligatorisk. Siden bidro blant annet [[Bernardin av Siena|St. Bernardin av Siena]] sterkt til utbredelsen av andakten, bl.a. ved at han alltid holdt opp en tavle med et [[IHS-monogram]] på slutten av sine prekener da han reiste omkring som vandrepredikant.

I middelalderen begynte noen å feire messer til ære for Jesu hellige navn, men først i 1721 fastsatte pave [[Innocens XIII]] en fast dato for festen og gjorde den universell. Festen ble av pave [[Pius X]] fastsatt til 2. januar, eller en søndag mellom 2. og 5. januar. I 1969, under kalenderrevisjonen i forbindelse med [[2. Vatikankonsil]], bortfalt festen. Også 1. januar, tidligere kalt «Herrens omskjæringsfest» har tradisjonelt vært forbundet med Jesu navn, da han ble gitt sitt navn i forbindelse med omskjærelsen på den åttende dag, slik jødisk skikk tilsa.