Redigerer Katmandudalen (avsnitt)

==Historie==

===Forhistorisk tid===

Forskerne mener at Katmandudalen har vært bebodd svært lenge.

En legende om at dalen engang skal ha vært en sjø, som rant ut etter at boddhisvattaen ''Manjusri'' åpna Chovarslukten med et kraftig hogg, har danna utgangspunkt for spekulasjoner om at dette er et folkeminne fra tida før sjøen i falen forsvant. Men dette kan også forklares som en følge av at folk har spekulert ut fra dalens lukkede form.

De første kjente spor etter mennesker fra dalen er i hvert fall 20 000 år gamle. Fra fjellene rundt dalen skal det finnes rester som går tilbake til den tida da dalen ennå var en innsjø.

Det er grunn til å tro at det har eksistert bykultur her lenge før vår tidsrekning.

===Kirat-dynastiet===

Historisk tid begynner i dalen på 700 eller 800-tallet f.Kr. På denne tida var dalens status som et rikt sentrum på handelsveien mellom Tibet og India alt godt etablert. Da kom kirat-folket fra øst og grunnla ''Kirat-dynastiet'' som varte i om lag 1000 år.

Kirat-folket snakka et tibetansk-mongolsk språk, og det ser ut til at de var [[hindu]]er før de kom. Enten de eller nærbeslekta folkeslag som var her på forhånd, regnes som det historiske opphavet til [[newar]]-folket, som har dominert dalen i minst 2 700 år.

Den første av 29 kirat-konger skal ha vært ''Yalambar'', som er nevnt i hindu-eposet [[Mahabharata]].

I løpet av de nærmeste århundrene gikk kiratiene over til [[buddhismen]]. En legende som ikke kan bekreftes historisk er at [[Buddha]] sjøl skal ha besøkt dalen. Men det ser ut til å være riktig at 
Indias store buddhistiske hersker [[Ashoka]] besøkte [[Patan]], som alt da var en veletablert by, om lag 250 f.Kr., og satte opp stupaer til minne om det. Det er rimelig å regne med at det var på denne tida buddhismen fikk rotfeste.

Rundt år 300 e.Kr. blei Kirat-dynastiet styrta av ''Lichavi-dynastiet''.

Kirat-folk som flykta østover blei det historiske opphavet til de moderne kirat- (eller kirant-)folkene som bor helt øst i åsene i Nepal, bl.a. raj- og limbufolkene.

===Lichavi- og Takuridynastiene===

Lichaviene kom fra India, men det ser ikke ut til at de var så mange eller så dominerende at de endra befolkningssammensetninga i dalen. De var hinduer, og med dem fikk hinduismen igjen ei sterk stilling.

Under Lichavi-dynastiet og ''Thakuri-dynastiet'' som fulgte det fra om lag år 300 til år 800, fikk dalen ei sterk økonomisk og kulturell blomstring. Mange monumenter står igjen etter denne tida.

''Amsuvarman'', den første Thakuri-kongen, kom til makta i 602 ved å gifte seg med ei prinsesse av Lichavidynastiet. Han sikret rikets grenser ved å gifte sin søster med en indisk konge, og sin datter ''Bhirkuti'' med den store tibetanske kongen '' Songsten Gompo''. ''Bhirkuti'' fikk sammen med en annen av Gompos koner, den kinesiske ''Wencheng'', Tibets hersker til å gå over til buddhismen.

Tibet gjorde invasjon i 705 og Kashmir i 782. Men dalens geografiske plassering, som fungerte som en naturlig festning, gjorde det vanskelig for fremmede styrker å holde kontrollen over den.

Fra slutten av 600-tallet og fram til 1200-tallet gikk dalen inn i en «mørk tidsalder» der lite er historisk kjent. Kong ''Gunakamadeva'' skal ha grunnlagt ''Kantipur'' ([[Katmandu]]) en gang på 900-tallet.

===Malla-dynastiet===

[[Malla-dynastiet i Nepal|Malla-dynastiet]] fikk makta i Katmandudalen rundt år 1200. Det skulle innlede en «gyllen tidsalder» på 550 år.

På den tida Mallaene kom, var tradisjonen med små bykongedømmer (som har blitt sammenlikna med byrikene i [[Hellas]] i klassisk tid) godt etablert i og rundt dalen. Malla-konger forente flere ganger dalen, og la grunnlaget for storriker i det nåværende Nepal.

Mallaene var en kongelig familie som var drevet ut av India. Som sine forgjengere var de hinduer. I løpet av århundrene i dalen kom de til å bli prega av newar-kultur. Administrasjonsspråket deres blei etterhvert [[Nepal bhasa|newari]], newarene var eliten i rikene deres, og deres herredømme er regna som sjølve glanstida for newar-folket.

[[Ari Malla]], konge fra 1200 til 1216, skapte det første Malla-riket med utgangspunkt i dalen. Men etter hans tid blei dalen ramma av katastrofer, bl.a. det store jordskjelvet i 1255. Borgerkriger førte til 100 år med oppsplitting. På 1300-tallet førte den store muslimske invasjonen i India til at mange hindu-konger rømte til Nepal og oppretta nye småkongedømmer.

På andre halvdel av 1300-tallet kom ei ny periode med statsbygging. [[Jayasthiti Malla]] fra Katmandu, erobra nabobyen Patan i 1372 og Bhaktapur på 1380-tallet. Han reformerte også lovverket og skal ha vært den som organiserte kastevesenet i riket. (Newarene, som skal være den eneste større buddhistiske befolkninga i verden med kaster, skal ha fått sitt særegne kastevesen på denne tida.) Under hans sønnesønn ''Yashka Malla'' (konge fra 1427 til 1482) gikk rikets grenser mot [[Ganges]] i sør, langt inn inn i Tibet i nord, til [[Sikkim]] i øst og mot Kali-elva i vest.

I 1484 delte hans tre sønner dalen igjen, i de tre kongerikene Katmandu, Bhaktapur og Patan. Oppdelinga av det forente riket i uavhengige småstater fortsatte å være en hovedtendens i nesten 300 år.

Malla-kongedømmene i Katmandudalen fortsatte å være svært rike, og de konkurrerte med hverandre i verdslig og særlig religiøs prakt. Størstedelen av dalens berømte historiske monumenter stammer fra Malla-tida.

På begynnelsen av 1700-tallet var distriktet rundt dalen delt opp i hele 46 småstater. Dette la grunnlaget for et nytt riksbyggende arbeid, denne gangen fra [[Prithvi Narayan Shah]] i det lille fjellkongedømmet [[Gorkha]], om lag 20 norske mil nordvest for dalen.

Den siste Malla-kongen i Katmandu, [[Jaya Pradash Malla]], bød på seig motstand. Men Malla-kongene i dalen klarte, unntatt en kort periode i [[1757]], aldri å skape noen enhetlig motstand mot den nye utfordreren. Tvert imot åpna de noen gang dørene for ham ved å alliere seg med Gorkha i sine evige kamper mot hverandre.

Etter en periode med felttog for å ta dalen på omtrent 25 år, erobra han [[Kirtipur]] i [[1766]], Katmandu og Patan i [[1968]] og [[Bhaktapur]] i [[1969]]. Dermed var nesten 500 års Malla-herredømme slutt.

===Shah- og Ranadynastiet===

[[Nepal - liste over konger av Shah-dynastiet|Shah-dynastiets]] herredømme i dalen innleder den nye nepalske statens tid. Dalen var fra 1769 sentrum for staten [[Gorkha]] (i dag Nepal), en posisjon den har beholdt siden.

[[Prithvi Narayan Shah]] og hans etterkommeres felttog mot småstater i øst og vest, og seinere kriger mot Kina og England (i form av det Engelske Østindiske Kompani) skapte statens utstrekning innafor dens nåværende grenser.

I dalen betydde den slutten på newar-folkets hegemoni. Prithvi Narayan Shah brakte med seg sin egen føydale elite fra Gorkha: [[parbatiya]], med egen religion, eget språk og egne verdier. De har vært den viktigste eliten i dalen seinere.

Parbatiya var menn av høykastene [[bahun]] (nepali for bhramin) og ''chhetri''. De snakka [[nepali]] (da kjent som gorkhali eller khas kura), dyrka sin egen form for hinduisme som var noe forskjellig fra den som fantes i dalen fra før (bl.a. inkluderte den egne ritualer og tro på at Shah-kongene var reinkarnasjoner av guden [[Vishnu]]), og skøyv newarene ut av ledende stillinger i staten og hæren. Fra denne tida blei byen Katmandu også et sentrum for nepalsk språk og Gorkhas statsbyggende, rojalistiske hinduisme.

Newarer fortsatte likevel å spille ei viktig rolle i Nepals økonomi og intellektuelle liv. I denne betydninga har de vært regna med til eliten, også i den nye staten. I Katmandudalen fortsatte de dessuten å dominere de fleste områder utafor byen Katmandu.

På andre del av 1800-tallet blei det skapt en ny handelsvei fra Kina til India (Calcutta) som unngikk Nepal. Dermed mista Katmandudalen sin posisjon som rikt mellomledd på denne handelsveien. Men det blei nå erstatta av dalens status i den nye staten.

Statsforma var sterkt sentralistisk og absolutistisk. All politisk, økonomisk og religiøs makt blei forsøkt sentralisert under kongen i Katmandudalen. (Dette sentraliserte statssystemet er fortsatt i hovedsak på plass i [[2007]], også etter at kongen mista all politisk makt i [[2006]].)

De første engelske representantene dukka opp i dalen på slutten av Malla-tida. Etter at Nepal (Gorkha) tapte krigen mot England i [[1816]] blei den engelske innflytelsen sterkere, utøvd gjennom representanter i Katmandu. Herskerne der utvikla en politikk som skulle komme til å vare fram til [[1951]], med å forhandle med og delvis underordne seg [[Storbritannia]] utenrikspolitisk, samtidig som de isolerte Nepal mot sosial innflytelse fra utlandet. Svært få folk fra Vesten fikk derfor se Nepal i denne tida. De fleste var utsendinger til Katmandudalen, som blei Nepals eneste, lille kikkhull mot Vest.

Shah-kongenes konservative, føydale og hindu-prega styre blei fra [[1846]] erstatta av [[Rana-dynastiet]], en historisk nepalsk merkverdighet: Et system der statsministeren, som hørte til Rana-familien, hadde all makt.

Den mektige statsministeren [[Jang Bahadur Rana]], som fikk makta etter en blodig massakre av kongelige og deres tilhengere, ønska å gjøre seg sjøl til konge. Han blei stoppa av Storbritannia, som ikke ville at Shah-dynastiet formelt skulle avsettes. Jang Bahadur svarte med å ta fra Shah-kongene all makt, i praksis gi dem husarrest i Katmandus slott, og sette inn seg sjøl og sine etterkommere som diktatoriske arvelige statsministre isteden.

Rana-statsministrene fortsatte stort sett Shah-dynastiets politikk med å holde Nepal lukka i frykt for utenlandsk påvirkning, og skepsis mot skoler, aviser og andre nymotens påfunn som kunne utfordre den herskende føydale samfunnsordninga og middelalderske Gorkha-hinduiske kulturen.

Politikk tok på deres tid form av intriger mellom greiner av Rana-familien som sloss om makta, seinere også hemmelige partier og konspirasjoner for å styrte deres diktatur. Nesten alt skjedde i Katmandudalen. ofte med newarer som viktige deltakere.

Dette gjorde at både Nepal som helhet og Katmandudalen utvikla seg svært langsomt sosialt og økonomisk. Folketallet vokste beskjedent (ei tid på 1900-tallet gikk det tilmed ned), og tilflyttinga var liten.

Veier til dalen blei ikke bygd. De første bilene i dalen blei båret opp fra India over fjellene i deler, og montert på nytt i Katmandu.

Etter den [[andre verdenskrigen]], og særlig etter Indias sjølstendighet i [[1948]], blei det klart at Rana-regimet ikke kunne overleve lenge. Det illegale [[Nepals Kongressparti]] blei aktivt, og sto bl.a. i kontakt med den maktesløse kong [[Tribhuvan Bir Bikram Shah|Tribhuvan]], som drømte om å gjenreise Shah-dynastiets makt. Det var også protestbevegelser blant skoleelever i Katmandu og andre tegn på at ei ny tid var på vei.

I [[1950]] til [[1951]] utløste det ''Nepals demokratiske revolusjon'',  som styrta Malla-diktaturet og representerte det første store forsøket på å avskaffe absolutistisk føydalt styre i Nepal.

===Moderne tid===

Politisk begynner Nepals moderne tid med kong [[Tribhuvan Bir Bikram Shah|Tribhuvans]] tale i Katmandu etter den demokratiske revolusjonens seier, 17. februar 1951. Der lovet han bl.a. at all makt skulle tilhøre folket, som i frie valg skulle velge ei ny, grunnlovsgivende forsamling for å bestemme landets styreform.

Dette løftet kom hverken han eller [[Nepal - liste over konger av Shah-dynastiet|Shah-kongene]] som fulgte etter ham til å innfri. Mye av Nepals politiske historie fra 1951 til i dag har handla om kampen mellom kongehuset, som har forsøkt å sikre sin makt, og forskjellige partier, som har krevd at løftene fra 1951 skal bli oppfylt.

Politiske partier blei nå tillatt. Fram til kong [[Mahendra Bir Bikram Shah|Mahendras]] statskupp i 1960, og igjen etter 1990, har de danna utgangspunktet for de fleste regjeringer. Men de fleste partier har i hele denne tida vært sterkt sentralisert, med ledelsen sin i Katmandudalen akkurat som statsmakta og økonomien. Nepalsk politikk fortsatte derfor for det meste å ta form av kamp mellom politiske klikker med støtte i eliten i dalen, og massedemonstrasjoner/oppstander med sentrum i dalen som la press på dem.

Slutten på diktaturet i 1951 førte med seg reformer som fikk stor betydning for utviklinga av Katmandudalen.

Bygginga av riksveien til India – Tribhuvan Rajmarg – med indisk støtte tidlig på 1950-tallet, brøyt dalens årtusengamle isolasjon. Flere store veier fulgte i årtiene som kom. Det la grunnlaget for kraftig vekst i den lokale kapitalismen og i befolkninga.

Med moderniseringa og byråkratiseringa av den nepalske staten vokste både antallet arbeidsplasser og dalens betydning i resten av Nepal.

Skole- og universitetsutbygging, som stort sett hadde stått stille under Rana-diktaturet, skøyt nå fart. Høyere utdanning blei sterkt sentralisert i Katmandu. Aviser blei tillatt, radiosendinger starta osv. De blei også konsentrert hit, som mesteparten av landets kulturliv ellers.

Forbudene mot utenlandske besøk blei opphevd. Det la grunnlaget for at Katmandu blei sete for fremmede staters diplomater og handelsfolk. Dalen blei etterhvert innfallsport for den store strømmen av turister til Nepal, og dette skapte et voksende vestlig (og stort sett engelsktalende) innslag blant de fastboende. Dalen blei Nepals mest moderne og vestlige landsdel.

Moderniseringa har skapt en økende kulturell avstand mellom byene i Katmandudalen, som i praksis blei et sammenhengende byområde med forsteder, og Nepals fjernere distrikter. Mens Katmandu blei landets eneste storby, og dalen et på mange måter vestlig prega urbant område med relativt store rikdommer og fattige slummer av innflyttere fra landsbygda, levde mange av de veiløse distriktene ellers i landet under kulturelle og økonomiske forhod som minner om Norge på 1300-tallet. Den kulturelle avstanden mellom dalen og de mest gammaldagse områdene i Nepal kan noen ganger virke større enn mellom Nepal og det rike Vesten. Et lite eksempel som kan være typisk for det, er at Nepals til nå første og eneste organisasjon for homofil frigjøring, [[Blue Diamond Society]], har oppstått her.

Nepals første frie valg, et lokalvalg i Katmandu, blei gjennomført i [[1954]]. Til herskernes store forskrekkelse fikk det illegale [[Nepal Kamyunishta Parti|kommunistpartiet]] 6 representanter og blei største parti.

Dalen har også seinere vært hovedstøttepunkt for de fleste og viktigste av de etterhvert svært mange kommunistpartiene i Nepal, med unntak fra tida fra [[1996]] til [[2006]] da [[Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk)|maoistpartiet]] starta et opprør som hadde tyngdepunktet i det fattige vestlige Nepal. Etter fredsslutninga i november 2006 ser det ut til at tyngdepunktet er flytta tilbake til dalen igjen.

De to kongelige statskuppene i desember 1960 og februar 20006, og de store folkereisningene mot dem, opprøret i 1979 og demokratiopprørene [[Jana Andolan 1990]] og [[Jana Andolan 2006]], har alle hatt sitt sentrum i Katmandudalen. I folkeopprørene har newar-folk spilt ei viktig rolle, særlig i 1990, da tradisjonelle newar-distrikter i Patan avgjorde utfallet.

Politisk og sosialt fortsatte Katmandudalen å være sentrum for både landets mektigste konservative og reaksjonære og noen av dets mest radikale og reformistiske krefter:

* På den ene sida det rike kongehuset og andre gamle, mektige føydale familier, et statsbyråkrati og en hærledelse loyalt mot det og med sterke røtter i høykastene ([[parbatiya]]) og deres sosiale og religiøse verdier, og hinduistiske organisasjoner og hierarkier som dyrker kongen.
* På den andre sida ei stor, moderne og sekulær, høyt utdanna befolkning, ei urbefolkning av newarer som tradisjonelt står i motsetning til Shah-dynastiet og har en stor andel buddhister, som føler seg undertrykt av statens tradisjonelle Gorkha-hinduisme, en raskt voksende, fattig innvandrerbefolkning fra landsdeler som i århundrer har følt seg undertrykt av Katmandu, og en flora av radikale politiske partier og organisasjoner som for det meste støtter republikk og demokrati.

Dette garanterer at dalen også i kommende årtier vil gå gjennom ei dramatisk utvikling, og dominere Nepals politiske liv.