Redigerer Katarinaklosteret (avsnitt)

== Historie ==
=== Oppførelse ===
Klosteret skal ha blitt grunnlagt i [[337]]&nbsp;e.Kr. av keiserinne [[Helena (keiserinne)|Helena]], gift med [[Konstantius I]] og moren til [[Konstantin den store]]. Keiser [[Justinianus I]] lot den nåværende klosterbygningen oppføre over den plassen hvor [[Bibelen]]s brennende busk skal ha stått og hvorfra Gud skal ha talt til [[Moses]]. Klosteret sto ferdig [[565]].

=== Den hellige Katarinas mirakel ===
Klosteret fikk ikke navn etter [[Katarina av Alexandria|den hellige Katarina]] før noen år etter at det ble grunnlagt. Ifølge [[legende]]n døde den hellige Katarina i [[Alexandria]] under forfølgelsene av kristne som keiser [[Maximian]] hadde satt i gang. Det fortelles at mens hun ble radbrukket gikk hjulet på forunderlig vis i stykker. Hun ble derfor halshugd, og ba i dødsøyeblikket for at kroppen hennes aldri måtte bli funnet. Som svar på hennes bønner førte englene henne til Sinaifjellet. Flere århundrer senere fant egyptiske kristne levningene av en kropp på fjellet sydvest for det fjellet som Moses klatret opp på for å motta [[De ti bud]]. De kristne førte likrestene til klosteret hvor man umiddelbart erklærte at det måtte være Den hellige Katarina. Hennes [[kranium]] og ene hånd, som er dekket med kostbare juveler, vises i spesielle tilfeller fram i to små esker av [[sølv]].

=== Muhammed og islam ===
[[Muhammed]] skal ha besøkt Katarinaklosteret og utstedt et beskyttelsesbrev for klosteret. Klosteret  overlevde derfor den arabiske okkupasjonen av Egypt i [[640]]. Mens Sinais befolkning konverterte til [[islam]], forble klosteret urørt. Moskeen i klosteret oppført under [[fatimid]]enes dynasti rundt 1103.

Klosteret har tette bånd til en stamme [[beduiner]], som skal stamme fra soldater som på 500-tallet ble bosatt ved klosteret. Selv om beduinene konverterte til islam etter den arabiske okkupasjonen, ser de det fortsatt som sin oppgave å beskytte klosteret.

=== Korsfarere og pilegrimer ===
Fra [[korsfarer]]tiden økte interessen for klosteret også hos mellomeuropeiske [[pilegrim]]er, som dro den lange og farefulle vegen til klosteret. Spor fra korsfarerne og pilegrimene er synlige på steinmurene, der de har etterlatt seg utallige inskripsjoner på bl.a. armensk, gresk, latin og russisk.

=== Konger og dronninger ===
Blant klosterets velgjørere har det gjennom århundrene vært mange keisere, konger og paver. Pave [[Gregorius den store]] ([[592]]&ndash;[[604]]) var en av dem som tidlig støttet det. Kong [[Karl VI av Frankrike]] sendte en [[alterkalk]] i [[1411]], og andre franske, tyske og spanske herskere ga bidrag og gaver til klosteret, f.eks. dronning [[Isabella I av Castilla]]. Klosteret var fullstendig avhengig av støtte fra [[Liste over russiske herskere|tsaren av Russland]] på [[1600-tallet|1600-]], [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Under sitt egyptiske hærtog i [[1798]] ga [[Napoleon]] munkene sin velsignelse og lot murene reparere.