Redigerer Karl den skallede (avsnitt)

== Skallethet ==
[[Fil:Charles Marville, Hôtel Carnavalet, statue of Charlemagne, ca. 1853–70.jpg|thumb|upright|Rytterstatuen av Karl den store (ca. 879) som er antatt å egentlig framstille hans sønnesønn Karl den skallede.]]
Det har vært spekulasjoner rundt Karls tilnavn «den skallede», på tysk der Kahle. Det er foreslått at det ble brukt ironisk og ikke som en beskrivelse, det vil si at han faktisk ikke var skallet, men tvertimot meget hårete.<ref>Nelson (1992), s. 13.</ref> En alternativ fortolkning er basert på Karls innledende mangel på et [[Monarki|''regnum'']]. «Skallet» kunne i dette tilfelle være en ironisk referanse til at han var uten land og besittelser i en tidsalder da hans eldre brødre allerede hadde vært underkonger i en del år, sammenlign med [[Johan av England|Johan uten land]].<ref>Lebe (2003)</ref>

Samtidige beskrivelser av hans person, eksempelvis i hans Bibel av 845, hans segl av 847 (som konge) foruten også hans segl av 875 (som keiser) viser ham med hode fylt med hår, det samme gjør rytterstatuen fra rundt 870 som er antatt å avbilde ham, og ikke Karl den store.<ref>Boshof, Egon (2001): [https://books.google.ch/books?id=XLbmBQAAQBAJ&pg=PA135 «Karl der Kahle — novus Karolus magnus?»] i: Erkens, Franz-Reiner: ''Karl der Große und das Erbe der Kulturen: Akten des 8. Symposiums des Mediävistenverbandes'', Walter de Gruyter, s. 135.</ref>

Manuskriptet ''Slekten til de frankiske konger'' fra Fontanelle, datert til muligens så tidlig som 869, er en tekst uten et spor av ironi. Den navngir ham som ''Karolus Calvus'' (Karl den skallede). Ved slutten av 900-tallet refererte Richier av Reims og Adhemar av Chabannes til ham i fullt alvor som Karl den skallede.<ref>Dutton (2008).</ref>