Redigerer Karl Poppers filosofi (avsnitt)

== Språkfilosofi ==
Popper hadde lite til overs for den tradisjonelle [[språkfilosofi]]en (slik den f.eks. ble bedrevet av [[Ludwig Wittgenstein|Wittgenstein]]). Popper nektet å «krangle» om ord og betydninger, og fulgte følgende motto:
::«''La deg aldri forlede til å ta spørsmål om ord og deres betydninger alvorlig. Det man må ta alvorlig er spørsmål om fakta og påstander om fakta: teorier og hypoteser, problemene de løser, og problemene de skaper.''»<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 7, kursivering som i originalen)</ref>
Han påpekte (som habil oversetter mellom tysk, engelsk og gammelgresk) at [[språk]] aldri er entydig, at [[oversettelse]]r aldri kan være 100&nbsp;% presise, og at forsøk på å skape et «vitenskapelig universalspråk» gjennom entydige ''[[definisjon]]er'' er nødt til å ende i sirkelslutninger.<ref>f.eks. Popper ([[#lsd|''Logic'']], forord til den 1. eng. utg.; [[#unq|''Unended Quest'']], kap. 7)</ref> Istedenfor å strebe etter et mest mulig ''presist'' og teknisk språk, bør man strebe et mest mulig ''klart'' og forståelig språk. Han kritiserte flere av sine filosofkolleger for bevisst å skjule seg bak et svulstig og tilgjort vanskelig språk, dvs. for å bruke språket til å skape autoritet og avstand snarere enn til å gjøre seg forstått.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 3, 6)</ref>

På den andre siden var Popper veldig interessert i språkets evolusjon. Med henvisning til [[Karl Bühler]] skilte Popper mellom tre språklige funksjoner: den ''ekspressive'' (uttrykk av emosjoner), den ''stimulative'' (kommunikasjon av signaler) og den ''deskriptive'' (beskrivelser av fakta). Til disse tilføyde han en fjerde, nemlig den ''argumentative'' funksjonen.<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], kap. 4 og 12)</ref> Mens ekspressiv og stimulativ «språk» er utbredt blant dyr (f.eks. smertehyl, varselrop), er deskriptive språk nokså sjeldne (f.eks. hos [[honningbier]]). Den argumentative funksjonen har oppstått sist og er bare kjent fra mennesker. Popper foreslo at det var utviklingen av den argumentative språkfunksjonen som har gjort oss til mennesker: Argumenter for eller imot en påstand forutsetter bevissthet, driver kunnskapen fremover og muliggjør kulturell evolusjon.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap. 2, 3 og 6; Popper & Eccles ([[#s&b|''Self'']], kap. 17)</ref>