Redigerer Karl Marx (avsnitt)

== Studentårene (1835–1841) ==
=== Bonn (1835–1836) ===
Etter gymnastiden begynte Marx i oktober 1835 ved universitet i [[Bonn]] for å studere [[rettsvitenskap|jus]]. Han ble medlem av en studentforening for studenter fra Trier (''Landsmannschaft der Treveraner''), og fungerte en stund som foreningens president. Meget av foreningens virksomhet kretset rundt besøk i byens kneiper. Dette gikk ut over hans karakterer.

Karl Marx ville uansett heller ha studert filosofi og litteratur, men dette godtok ikke hans far som ikke kunne forestille seg at sønnen kunne sikre seg selv et godt nok livsutkomme med en slik utdannelse. Dermed ble Karl det påfølgende året tvunget av sin far til å bytte til det atskillig mer seriøse og akademisk orienterte Friedrich-Wilhelms-universitet i [[Berlin]].

=== Berlin (1836–1841) ===
I Berlin vendte Marx for alvor sine interesser mot filosofien, til tross for de føringer hans far hadde gitt.

Til å begynne med var det dikterkunsten som ble hans hovedinteresse. Han ble med i et dikterforbund og skrev dikt som han sendte til sin «tilbedte Jenny» og sin far. Hans dikt og essays hadde temaer som kretset om livet; han benyttet en deistisk-teologisk terminologi som han hadde fra sin liberale og deistisk orienterte far. Ett av dem ble kalt «Guddommen». 
[[Fil:Hegel portrait by Schlesinger 1831.jpg|thumb|left|upright|[[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], malt av Jakob Schlesinger, 1831]]
Han beskjeftiget seg også med filosofene [[Immanuel Kant]]s (1724–1804) og [[Johann Gottlieb Fichte]]s (1762–1814) tanker, men ble aller sterkest engasjert i den nylig avdøde filosofen [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]]s (1770–1831) historiefilosofi og lære om dialektiske fremskritt. Ved siden av befattet han seg med naturvitenskapene, gammel og moderne historie, kunsthistorie og estetikk.

Filosofen Hegels innflytelse hadde etter hans død bare vokst ved universitetene og fått en dominerende posisjon innen det intellektuelle liv i Tyskland. I Preussen var en versjon av [[hegelianismen]] på det nærmeste blitt en statsbærende filosofi.

Det var i løpet av denne perioden han ble begeistret for «[[unghegelianerne|''Die Freien'']]», en gruppe unge filosofer og journalister som hentet sin inspirasjon fra Hegel, men på en annen måte enn den utgaven av hegeliansk filosofi som ble fremmet av de prøyssiske myndigheter. ''Die Freien'' var eksponenter for en bevegelse han allerede hadde stiftet litt bekjentskap med mens han studerte i Bonn. Ettertiden gav dem betegnelsen ''unghegelianere'' eller ''venstrehegelianere''. Det var en sammensatt gruppe.

Noen av de best kjente navn fra [[19. århundre|1800-tallets]] litteratur og filosofi var medlemmer av denne diskusjonsgruppen, blant dem var personer som [[Bruno Bauer]] (1809–1882), [[Friedrich Engels]] (1820–1895), [[Ludwig Andreas Feuerbach|Ludwig Feuerbach]] (1804–1872), [[Arnold Ruge]] (1802–1880) og [[Max Stirner]] (1806–1856). De møttes gjerne til diskusjoner i en ''Weinstube'' (vinkro) i [[Friedrichstrasse]] i Berlin. Marx var noe i utkanten av kretsen; det var flere av unghegelianerne han ikke engang traff før senere, om noensinne.

Det hegelianske «establishment» (som senere skulle bli betegnet som «gammel- eller høyrehegelianene») hadde kommet til den konklusjon at de historiske dialektiske utviklingssprang som inngikk i Hegels historisk-filosofiske teori var kommet til sitt sluttpunkt i det prøyssiske samfunn, med sitt effektive byråkrati, sine gode universiteter, sin industrialisering og lave arbeidsløshet. Men venstrehegelianerne så for seg ytterligere dialektiske endringer innen det prøyssiske samfunn, som burde befatte seg med problemfelter som fattigdom, statlig sensur og diskriminering av ikke-lutheranere.

Ludwig Feuerbach hadde en klar innflytelse på Marx hva gjaldt hans utvikling fra deisme og mot [[ateisme]]. Feuerbach, som var fratatt sin lærestol av de prøyssiske myndigheter allerede i 1832 og nektet ham å vende tilbake til universitetet i 1836, begynte det sistnevnte år å rette kritikk mot teologien og utviklet et [[materialisme|materialistisk]] verdensbilde (i motsetning til den hegelianske [[idealisme]]).

Marx ble også i noen grad påvirket av Max Stirner, skjønt det faktisk ikke er helt avklart om de to faktisk møttes – Stirner tilhørte en eldre generasjon. Og hvor meget Stirner i virkeligheten var influert av Hegel, er også gjenstand for diskusjon. I alle fall var hans tenkning [[nihilisme|nihilistisk]], og det er klart at Marx kjente til hans tanker fra hans skrifter. Selv om Stirner hadde få andre tilhengere blant sine kolleger, var hans bok hovedårsaken til at Marx forlot deler av det [[Ludwig Andreas Feuerbach|feuerbachianske]] synet. Isteden utviklet han grunnkonseptet til det som han senere formulerte som [[historisk materialisme]].

[[Fil:Epikur.jpg|thumb|left|upright|Epikur (341–270 f.Kr.)]]