Redigerer Karl Friedrich Zörgiebel (avsnitt)

===Politipresident===
I september 1922 ble han valgt først til kommissarisk, og så til egentlig politipresident i Köln. 

Han var politipresident i Köln til september 1926, da han med virkning fra  1.&nbsp;oktober ble utnevnt til politipresident i [[Berlin]].<ref name="BBD" />  

I Berlin gikk han inn for et mer moderne trafikksystem.{{tr}} I hans tid ble det for eksempel innført [[trafikklys]].{{tr}}

I hans tid som politipresident ble det mer utpreget at de tradisjonelle maidemonstrasjonene kom til sammenstøt mellom medlemmer av [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] (NSDAP) og av [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD). Det ble fryktet at de kunne bli ille i 1929,{{tr}} og den 21.&nbsp;mars 1929 ble det derfor gitt et demonstrasjonsforbud for [[Freistaat Preußen|Preussen]]. Dette var det politiet som skulle håndheve.

I Berlin fulgte titusener KPDs opprop til 1. mai-demonstrasjoner. Det kom til uroligheter som i ettertid er blitt betegnet som ''«[[Blutmai]]»'', ''blodige mai''. Etter anvisning fra Zörgiebel og den prøyssiske innenriksminister [[Albert Grzesinski]] gikk politiet rigorøst frem mot demonstrantene, og drepte i løpet av få dager 32 demonstranter og ikke-deltagende som bodde i områdene det ble aksjonert i. Den 3. mai 1929 ble det ilagt forbud mot KPDs militante, uniformerte kamporganisasjon, [[Roter Frontkämpferbund]] (RFB). Forbudet ble kort etter utvidet til hele Det tyske rike. Fra 3. til 6.&nbsp;mai 1929 ila Zörgiebel også et «trafikk- og belysningsforbud» i to av Berlins bydeler, [[Bezirk Wedding|Wedding]] og [[Bezirk Neukölln|Neukölln]]. Disse tiltakene ble vurdert som uforholdsmessige, og ble kritisert fra både politisk og politimessig hold.{{tr}} 

Fra kommunistenes side ble Zörgiebel betegnet som «arbeidermorder».<ref>«Herr Zörgiebel, der sich durch nichts für sein jetziges Amt qualifiziert hat, zählt zu jenen aus dem Geiste der Ochsentour empfangenen Würdenträgern, die sich für ganz verteufelte Realpolitiker halten, wenn sie das, was sie gestern anbeteten, heute mit den Stiefelspitzen traitieren. … Schuldig ist nicht der einzelne erregte und überanstrengte Polizeiwachtmeister, sondern der Herr Polizeipräsident, der in eine friedliche Stadt die Apparatur des Bürgerkriegs getragen hat. Mehr als zwanzig Menschen mußten sterben, mehr als hundert ihre heilen Knochen einbüßen, nur damit eine Staatsautorität gerettet werden konnte, die durch nichts gefährdet war als durch die Unfähigkeit ihres Inhabers.» [[Carl von Ossietzky]] i [[Weltbühne]] av 7. mai 1929, s. 690–694</ref>

I november 1930 ble Zörgiebel pensjonert.<ref name="BBD" />

Etter at Dortmunds politipresident [[Josef Lübbring|Lübbring]] døde høsten 1931, ble Zörgiebel kalt til å etterfølge ham. Han tiltrådte 6.&nbsp;desember. Han var blant de ganske få sosialdemokratiske embedsmenn som ikke var blitt avsatt etter det såkalte [[Preußenschlag]].{{tr}} Dette turde i stor grad skyldes Zörgiebels gode kontakter til konservative politikere.{{tr}} 

Også i perioden i Dortmund havnet han i den politiske skuddlinjen. Nasjonalsosialistene la ham den såkalte Schwanenwall-affæren til last.{{tr}} Dortmunds politi hadde trengt seg inn i NSDAPs partikontorer. Kommunistene kritiserte ham for kampene i nydelen [[Nordmarkt (Dortmund)|Nordmarkt]], da to personer ble skutt.