Redigerer Karbonfangst og -lagring (avsnitt)

==CO<sub>2</sub>-lagring==
Ulike former benyttes for permanent lagring av CO<sub>2</sub>. Disse omfatter gasslagring i ulike dype geologiske formasjoner (deriblant saline formasjoner og uttømte gassfelter), væskelagring i havet, og lagring av fast stoff ved reaksjon av CO<sub>2</sub> med metall[[oksid]]er for å produsere stabile [[karbonat]]er.

I september 2024 var det offisiell åpning for prosjektet [[Northern Lights karbonlagring]] som sammen med prosjektet Langskip skal motta co2 og lagre det under havoverflaten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/et-historisk-gjennombrudd-for-co2-handtering/id3054757/|tittel=Et historisk gjennombrudd for CO2-håndtering|besøksdato=2024-09-26|dato=2024-09-26|etternavn=Energidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

===Geologisk lagring===
Også kjent som ''geo-sequestration''. Denne metoden består av injisering av karbondioksid, ofte i [[Supercritical fluid|supercritical]] form, direkte inn i undergrunnen i geologiske formasjoner. [[Oljefelt]]er, [[gassfelt]]er, saline formasjoner, ikke-drivverdige [[kullag]] og salin-fylte basaltformasjoner har vært foreslått som lagringssteder. Her vil ulike fysiske (f.eks. impermeabel takbergart) og geokjemiske fangstmekanismer forhindre at CO<sub>2</sub> slippes opp til overflaten. CO<sub>2</sub> injiseres enkelte steder i uttømte oljefelter for å øke oljeutvinningen. Denne løsningen er attraktiv fordi lagringskostnadene utlignes av salget av tilleggsolje som blir utvunnet. Ulemper med gamle oljefelter er den geografiske lokaliseringen og begrenset kapasitet.

Ikke-drivverdige kullsømmer kan brukes til å lagre CO<sub>2</sub> ettersom CO<sub>2</sub> absorberes til kulloverflaten. Men den tekniske løsningen avhenger av [[permeabilitet]]en til kullaget. I prosessen frigis tidligere absorbert metan, som kan gjenvinnes. Salget av [[metan]]en oppveier for kostnadene med CO<sub>2</sub>-lagring.

Saline formasjoner inneholder mineralisert [[porevann]], og regnes for unyttige. Hovedfortrinnet med saline formasjoner er deres store potensielle lagringsvolum og hyppige forekomst. Dette vil redusere avstanden CO<sub>2</sub>-en må transporteres. Hovedulempen med saline formasjoner er lite kunnskap, sammenlignet med oljefelter.

===Lagring i havet===
Et annet karbonlager er i havet. To hovedkonsepter finnes. 'Oppløsning' type injiserer CO<sub>2</sub> med skip eller rørledning til vannsøylen på dybder 1000 m eller mer, og CO<sub>2</sub> oppløses. 'Innsjø' type dumper CO<sub>2</sub> på havbunnen på dybder større enn 3000 m, hvor CO<sub>2</sub> har større tetthet enn vann og vil danne en 'innsjø' som vil utsette utslippet av CO<sub>2</sub> til miljøet. Et tredje konsept er å omdanne CO<sub>2</sub> til [[bikarbonat]]er (med [[kalkstein]]) eller [[hydrat]]er.

Miljøeffektene med havlagring er generelt negative. Store konsentrasjoner av CO<sub>2</sub> dreper havorganismer, og CO<sub>2</sub> løst i havvann vil over tid likevektes med CO<sub>2</sub> i atmosfæren slik at lagringen ikke blir permanent. Noe CO<sub>2</sub> reagerer med vannet til [[karbonsyre]], H<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>, slik at surhetsgraden i havvannet øker.

===Minerallagring===
I denne prosessen reagerer CO<sub>2</sub> [[eksoterm]]isk med vanlig tilgjengelige metalloksider, og det dannes stabile karbonater. Denne prosessen skjer naturlig over mange år, slik at [[kalkstein]] finnes som bergartsdannende mineral på jordoverflaten. Reaksjonshastigheten kan økes for eksempel ved å øke temperaturen og/eller trykket, eller ved forbehandling av  mineralene, selv om denne metoden kan kreve mer energi. [[FNs klimapanel|IPCC]] estimerer at et kraftverk utstyrt med CCS med minerallagring vil kreve 60–180&nbsp;% mer energi enn et kraftverk uten CCS.<ref>[IPCC, 2005] ''IPCC special report on karbon Dioxide Capture and Storage''. ch.7, p.321, p.330, Prepared by working group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Metz, B., O.Davidson, H. C. de Coninck, M. Loos, and L.A. Meyer (red.). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 442 pp. Available in full at [http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm www.ipcc.ch]   {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm |date=20071104005259 }}</ref><ref>Goldberg, Chen, O’Connor, Walters, Ziock. (1998). "CO<sub>2</sub> Mineral Sequestration Studies in US", National Energy Technology Laboratory.</ref>

Listen viser viktige metalloksider i [[jordskorpen]].  Teoretisk kan opptil 22&nbsp;% av denne mineralmassen danne [[karbonat]]er.

{|class="wikitable"
|-
!Jordoksid!!Prosent av jordskorpen!!Karbonat!![[Standard entalpiforandring ved reaksjon|Entalpiforandring]]<br />(kJ/mol)
|-
|SiO<sub>2</sub>
|59,71
|
|
|-
|Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub>
|15,41
|
|
|- 
|CaO
|4,90
|[[Kalsiumkarbonat|CaCO<sub>3</sub>]]
| -179
|-
|MgO
|4,36
|[[Magnesiumkarbonat|MgCO<sub>3</sub>]]
| -117
|-
|Na<sub>2</sub>O
|3,55
|[[Natriumkarbonat|Na<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>]]
|
|-
|FeO
|3,52
|[[Jernkarbonat|FeCO<sub>3</sub>]]
|
|-
|K<sub>2</sub>O
|2,80
|[[Kaliumkarbonat|K<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>]]
|
|-
|Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>
|2,63
|[[Jernkarbonat|FeCO<sub>3</sub>]]
|
|-
|
|21,76
|Alle karbonater
|}

===Lekkasje===
Et alvorlig problem med CCS er om lekkasje av lagret CO<sub>2</sub> utelukker CCS som en løsning for å motvirke klimaendringer. For velegnede lagringssteder estimerer IPCC at CO<sub>2</sub> kan fanges i millioner av år, og det kan sannsynligvis beholde over 99 prosent av den injiserte CO<sub>2</sub>-en over 1000&nbsp;år. For lagring i havet vil lagringsevnen av CO<sub>2</sub> avhenge av dybden. IPCC estimerer 30–85 prosent vil være igjen etter 500&nbsp;år for dybder på 1000–3000&nbsp;m. Minerallagring antas å ikke ha noen lekkasje.