Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

===Evakuering til Storbritannia===
[[File:HMS Devonshire FL5895.jpg|thumb|[[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] evakuerte kongen, regjeringen, general Fleischer og flere fra Tromsø 7. juni.]]

I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene.<ref name=Nygaardsvold/> Dormer var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende.<ref name=Skodvin1/> I regjeringskonferanse 3. juni hadde regjeringen vedtatt å flytte sitt sete til [[Storbritannia]] sammen med de styrkene det var tilrådelig å bringe med, for å bygge opp nye styrker. Dette ble formelt vedtatt i statsråd 5. juni. Det siste statsråd ble holdt klokken 14:00 7. juni i Bispegården i Tromsø. En proklamasjon til folket signert kongen og Nygaardsvold ble sendt ut.<ref name="Ruge" /> 

General [[Carl Fleischer]] reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble etter eget ønske værende og beredt til å i krigsfangenskap.<ref name=Skodvin1/> Ruge utsatte kapitulasjonen i Nord-Norge så lenge at de allierte i området skulle rekke å trekke seg ut og at «Devonshire» var på sikker avstand. Han ønsket også å demobilisere mest mulig av de norske soldatene før kapitulasjonen for å unngå omfattende krigsfangenskap og for å få til dette måtte de norske soldatene ikke være i direkte kampkontakt med tyske styrker. Ruge hadde samtidig lovet å kapitulere så raskt at man ikke risikerte bombing av flere byer. Betingelsene innbefattet at den norsk styrken i Øst-Finnmark, av frykt for Sovjetunionen, skulle bli stående under kommando av fylkesmannen inntil de ble avløst av tyske styrker. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i fangenskap.<ref name=Ruge/><ref name="Skodvin1989" />