Redigerer Kapabilitetsledelse i næringslivet (avsnitt)

== Teori om dynamiske kapabiliteter ==
Leonard-modellen av kapabilitet er en dynamisk modell på mikronivå; fokusert på de detaljerte mekanismene for utvikling og endring av individuelle kapabiliteter. Basert på arbeidet til Hamel og Prahalad og andre, bygget David Teece og kolleger videre og utviklet en makronivå-teori om [[Dynamisk kapabilitet|dynamiske kapabiliteter]] og rammeverk for ledelse. I denne teorien er dynamisk kapabilitet definert som firmaets evne til å integrere, bygge og rekonfigurere interne og eksterne kompetanser for å håndtere raske endringer i miljøer.<ref>{{Cite journal|author=Teece, D., Pisano, G., & Shuen, A.|title=Dymamic Capabilities and Strategic Management}}</ref>

Basert på tidligere arbeid fra 1960-tallet er den sentrale tesen i teorien om dynamiske kapabiliteter at nøkkelen til et selskaps suksess eller til og med til dets fremtidige utvikling ligger i dets evne til å finne eller skape en kompetanse som virkelig er særegen. I denne litteraturen brukes begrepet "kompetanse" både i betydningen "grad av ytelse" innen noen kapabiliteter og som en lavnivå, kortsiktig kapabilitet.  Kompetanse i sistnevnte forstand gjenspeiler konseptene fra Hamel og Prahalad, men kan også identifiseres med Leonards muliggjørende og supplerende kapabiliteter, så vel som de kortsiktige kjernekapabilitetene til et firma. Begrepet "kapabiliteter" brukes også til en viss grad om en annen med "kompetanser".

Kompetansene eller lavnivå-kapabilitetene betraktes som eiendeler eller kunnskapsressurser i virksomheten, sammen med fysiske eiendeler og andre ressurser som er vanskelige for konkurrerende firmaer å skaffe seg. I denne forstand er Teece sin teori om dynamiske kapabiliteter et steg tilbake mot det ressursbaserte synet på firmaet, men med en bredere forestilling om "ressurser" som inkluderer immaterielle kunnskapsbaserte og praksisbaserte ressurser, og ikke bare materielle eiendeler. I teorien om dynamiske kapabiliteter er "essurser firmaspesifikke eiendeler som er vanskelige for konkurrenter å skaffe seg eller å etterligne, organisasjonsrutiner (basert på tidligere arbeid fra Nelson og Winter) eller organisasjonskompetanse er firmaets kapabiliteter på lavt nivå, og kjernekompetanser er hentet fra Hamel og Prahalad sitt konsept. Dorothy Leonard, Teece og kolleger definer høynivå dynamiske kapabiliteter som evnen til å integrere, bygge og omkonfigurere disse materielle og immaterielle eiendelene. Dynamiske kapabiliteter gjenspeiler dermed en organisasjon sin evne til å oppnå nye og innovative former for konkurransefortrinn gitt baneavhengigheter og markedsposisjoner.

Baneavhengigheter refererer til historien om utvikling av en organisasjon sin kunnskap innebygd i dens kapabiliteter, rutiner og teknologiske eiendeler, og gjenspeiler konseptet fra Leonard, men i makroskala og forklarer hvorfor konkurransefortrinn krever tid og utholdenhet å bygges. Innlemmelsen av "rutiner" og baneavhengig utvikling av firmaer i teorien etablerer koblingen til evolusjonsnære teorier om ledelse og (forretnings-) strategi.

Teorien om dynamiske kapabiliteter refererer også til forestillinger om koherens, kongruens og komplementære eiendeler på tvers av firmaet sin portefølje av eiendeler, rutiner, kompetanser og kapabiliteter. Dette har resonanser med lignende forestillinger om koherens i [[System-Of-Systems Engineering|system-av-systemer-teknikk]] og i [[virksomhetsarkitektur]].

Teece med kolleger diskuter også teknologiske eiendeler, strukturelle eiendeler og omdømme-eiendeler, som gjenspeiler de tre kategoriene for distinke kapabiliteter identifisert av John Kay: Innovasjon, arkitektur og omdømme. Diskusjonen om teknologiske eiendeler og teknologibaserte kompetanser etablerer koblingen til [[teknologiledelse]] og [[teknologistrategi]]. Teece med kolleger diskuterer også organisasjonsstruktur, markeds- og industristruktur, organisatoriske grenser, forestillinger om samspesialisering i eiendeler, integrasjon på tvers av firmaer, og avveininger mellom hierarkisk kontroll av ledelsen og en kobling av kontrakter. Dette forutsetter forestillinger om en [[Virtual Enterprise|virtuell virksomhet]] eller [[Virtual Enterprise|utvidet virksomhet]] og etablerer koblingen til [[virksomhetsarkitektur]].

Det kan derfor sees at dynamisk kapabilitetsteori er en svært integrerende teori for firmaet som knytter sammen et bredt spekter av felter, inkludert [[forretningsstrategi]], [[strategisk ledelse]], [[kunnskapsstyring]], [[teknologiledelse]], [[teknologistrategi]], [[systemtenking]], [[virksomhetsarkitektur]] eller [[virksomhetsteknikk]], og andre.

Fra perspektivet til dynamisk kapabilitetsteori er kapabilitetsledelse tilnærmingen til ledelse som fokuserer på utvikling av porteføljen av kapabiliteter (ressurser, eiendeler, rutiner, kunnskap, et cetera) tilgjengelig for firmaet, og metanivå-kapabilitetene for å rekonfigurere dem og integrere dem for markedsutnyttelse og å oppnå konkurransefortrinn.