Redigerer Kalmarkrigen (avsnitt)

== Konsekvenser for Nord-Norge==
Da det kom til fredsslutning måtte Sverige oppgi alle sine krav om skatter fra sjøsamene. Dermed kunne de heller ikke kreve noen overhøyhet til kysten i Nord-Norge. Imidlertid ble det ikke trukket opp noen riksgrense mellom landene på Nordkalotten. Noen områder i nord hadde én stat med overhøyhet som krevde inn skatt, mens andre fellesområder i innlandet hadde to eller tre stater som krevde inn skatter fra samene.<ref name=Å2023/>

Etter 1600 avtar stormaktenes interessen for Nordkalotten.<ref name=Nie395397/> Russerne kjempet og fikk tilbake adgangen til Østersjøen. Troen på at Nordøstpassasjen kunne være en farbar handelsrute forsvant. De spredte forsøkene på internasjonalt fiske og hvalfangst utenfor Finnmark ble også avsluttet. Danmark-Norge fikk dessuten anerkjent rett til havområdene utenfor Norge, og disse skulle være forbeholdt landets innbyggere. De gjenstående uenighetene dreie seg om grenseoppgangen i innlandet.<ref name=Å2426>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng’' side  24–26.]]</ref>

Ved [[Grensetraktaten av 1751]] ble grensen mellom Norge og Sverige (og senere Finland) trukket opp til [[Nesseby]] i [[Finnmark]].

Ved [[Grensekonvensjonen av 1826]] ble grensen mellom Norge og Russland (som Finland lå under) fra Nesseby til [[Grense Jakobselv]] endelig trukket opp.<ref name=Å2426/>