Redigerer Kakkelovn (avsnitt)

== Svenskeovner ==
I [[Sverige]] ble murte ovner aldri utkonkurrert av støpejernsovner. Fra slutten av 1700-tallet ble murte ovner som var kledd med glaserte keramikkfliser den dominerende varmekilden, mens bruken av støpejernsovner nesten opphørte. Glaserte fliser kalles [[Kakkel|kakler]] på svensk, derav betegnelsen ''kakelugn''. På grunn av de svenske teglovnenes fyringsøkonomi og tiltalende utseende, kom import av slike ovner til Norge i gang på 1800-tallet, særlig til byene, men denne type ovner var også populær i store våningshus på flatbygdene på Østlandet. Importen av svenskeovner ebbet ut på 1900-tallet. I litteraturen om norske storgårder, et populært tema på 1950 og -60-årene, brukes begrepet ''svenskeovn'' flittig når vakre interiører skal beskrives. <ref>  [https://www.nb.no/items/25bdfe2b18b3316f6d834260e8bc90d0?page=41&searchText=svenskeovn Yngve Woxholt: 100 nye storgårder.1969]</ref> I norske aviser brukes begrepet i annonser, for salg av ovner, nye og brukte, og for leiligheter på beste vestkant i hovedstaden.<ref> Søk på "svenskeovn" i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek, for aviser. 3499 treff i aviser fra hele 1900-tallet. Søk 27.9.2023. </ref>

Da import av svenske ''kakelugnar'' ble tatt opp igjen omkring 1980, var ordet «kakkelovn» blitt så uvanlig at det falt importørene lett å oversette betegnelsen ''kakelugn'' direkte til norsk ''kakkelovn''. Dermed er ordet gjeninnført med den opprinnelige betydningen etter at det i flere hundre år har betegnet en helt annen ovnstype i Norge. <ref>[https://www.nb.no/items/8df6eb748f9653825c857a459966c438?page=15&searchText=kakkelovn Fortidsvern. 1983. Nr.3]</ref>  <ref>[https://www.nb.no/items/6d2b48024b123dc8e19987c61f990d86?page=9&searchText=kakkelovn  Røyken og Hurums avis 24.1.1994]</ref>