Redigerer Kärnten (avsnitt)

=== Klima ===
Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et [[alpint klima]] med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har [[middelhavsklima]].<ref name="carinthia" /> I alpeområdet er det lave temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene.<ref>[http://www.reiserat.de/reisen_europa/oesterreich/kaernten.html Österreichs wärmste Badegewässer] - Reiserat.de, hentet 1. mars 2014</ref> I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten.<ref name="glance" /> Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel.<ref>[http://duz.lebensministerium.at/duz/duz/theme/view/1770708/1017/450  Waldflächenverteilung in den Bundesländern]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }} - Lebensministerium.at, hentet 1. mars 2014</ref> Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers [[#Økonomi|Økonomi]]).
[[Fil:Villach Drau.JPG|thumb|left|Hovedelven [[Drau]] ved [[Villach]].]]
[[Fil:Poertschach von Gloriette 04.jpg|thumb|[[Wörthersee]].]]

==== Vassdrag ====
Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt [[Drau]], med flere bielver, blant dem [[Gurk (elv)|Gurk]] (selv med bielven [[Glan (Østerrike)|Glan]]), [[Möll (elv)|Möll]], [[Malta (elv)|Malta]], [[Lavant (elv)|Lavant]] og [[Gail (elv)|Gail]]. Drau begynner imidlertid i [[Italia]], og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, [[Kroatia]], [[Ungarn]] og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i [[Donau]]. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og [[Inn]], delvis på grunn av de mange bielvene.<ref>[http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.d/d830588.htm Drau] - aeiou.at, hentet 15. mars 2014</ref> Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.<ref>[http://www.flussraumagenda.de/modellflussraeume_gurk.php flussraumagenda.de] {{Wayback|url=http://www.flussraumagenda.de/modellflussraeume_gurk.php |date=20140312212710 }}</ref> 

Innsjøen [[Wörthersee]] ved [[Klagenfurt]] er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp.<ref>[http://www.kis.ktn.gv.at/188551_EN-Carinthian_Lakes-Seenseite.?seeid=46#allgem Wörthersee] {{Wayback|url=http://www.kis.ktn.gv.at/188551_EN-Carinthian_Lakes-Seenseite.?seeid=46#allgem |date=20120603060838 }} - Kärntner Institut für Seenforschung (udatert), hentet 17. februar 2014</ref> Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader.<ref name="worther" /> Andre store sjøer er [[Ossiachersee]], [[Millstättersee]] og [[Weissensee (Kärnten)|Weißensee]]. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).<ref name="carinthia" />

Isbreen [[Pasterze]] er 18,5 km², og er Østalpenes største.<ref>[http://www.nationalpark-hohetauern.at/de/Articles/View/369 Gletscherweg Pasterze - auf den Spuren der Eiszeit] - Nationalpark Hohe Tauern (udatert), hentet 14. mars 2014</ref> I tillegg finnes [[Eiskar]] (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.<ref>Skianlegget, Mölltaler Gletscher, brukes gjerne som fellesbetegnelse, enda det ikke er en isbre. [http://www.flattach.at/sommer/moelltaler-gletscher Mölltaler Gletscher] {{Wayback|url=http://www.flattach.at/sommer/moelltaler-gletscher |date=20140314090041 }} - Flattach.at (udatert), hentet 14. mars 2014</ref>
[[Fil:Kozicewmnichowym.jpg|thumb|left|[[Gemse]] er vanlig i alpeområdene.]]
[[Fil:Maria Wörth Pfarrkirche hll. Primus und Felizian und Gerlitzen Ost-Ansicht 06052019 6854.jpg|venstre|miniatyr|[[Maria Wörth]]]]