Redigerer Juvikfolket (avsnitt)

== Tema og tolkning ==
Romanserien tar utgangspunkt i en forestilling om ætta som en levende, dynamisk organisme, som kan ha gode og dårlige perioder.<ref name="hg">Heming Gujord. ''Olav Duun : sjøtrønder, forteller''. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 280–284</ref> Duun-forskeren Leiv Fetveit skriver i et etterord til 1996-utgaven av bøkene at hovedpersonene i generasjonene etter gamlekarene «ber med seg ein biologisk arv og har ein åndeleg slektsarv å taka stilling til.»<ref name="etterord5">{{ Kilde bok | forfatter = Leiv Fetveit | utgivelsesår = 1996 | tittel = Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 5: Juvikingar ; I blinda ; Storbrylloppet | isbn = 8203174892 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062808056 | side =497-506 | artikkel = Etterord }}</ref> Haakonsen skriver på samme måte at Juvikfolket er «eposet om sammenhengen i ættens liv, om sjelelivets sammenheng med den biologiske fortid.»<ref name="dh"/>

Det er vanlig å peke på inntrykkene av brutalitet fra [[første verdenskrig]] som en del av bakteppet for romanene.<ref name="beyer"/><ref name="omriss">{{ Kilde bok | forfatter = [[Liv Marit Idsø]] | utgivelsesår = 2000 | tittel = Duun - eit omriss | isbn = 8292191003 | utgivelsessted = Jøa | forlag = LEA | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004089 | side =10 }}</ref><ref name="NLH4">{{ Kilde bok | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] m.fl. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget | isbn = 8202154790 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031304021 | side = 523}}</ref><ref name="rt69">{{ Kilde bok | forfatter = Thesen, Rolv | utgivelsesår = 1969 | tittel = Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248250 | side = 138}}</ref>

Professor [[Willy Dahl]] skriver i sin litteraturhistorie at romanserien kan sees som en historie om ættesamfunnet som bryter sammen i møte med hamskiftet og moderniteten. Dahl mener også at «med en viss rett kan det sies at ''I stormen'' svinger bort fra den brede, detaljerte samfunnsskildring og blir en fortelling om personlige konflikter.» Dahl mener også at verket er så sammensatt og mangfoldig «at enhver omtale blir reduserende». Han advarer mot noen reduksjonistiske lesemåter: «å lese det som en serie psykologiske studier, som en fiksjonsfilosofisk avhandling om 'det etiske' eller som en sosialhistorisk reportasje er lesemåter som, konsekvent gjennomført, fører til avgrensning i forståelsen.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norges litteratur. BInd 2 : Tid og tekst 1884-1935 | isbn = 8203105718  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706091 | side = 329-332}}</ref>

Et hovedtema i verket er mentalitetsskiftet; fra ættestolthet til medmenneskelighet. Haakonsen skriver at «en hovedtendens i ''Juvikfolke'' er å vise hvorledes den mektige ætten med stolthet og selvfølelse etterhvert lærer å sette sin sjelestorhet inn i sine medmenneskers tjeneste.»<ref name="dh"/> Åsfrid Svensen skriver at «en av de oppgavene Duun har satt seg gjennom de tre siste bindene av ''Juvikfolke'' er … å finne fram til en ny samlende sosial og etisk orden som skal kunne erstatte slektsordenen.»<ref name="ÅS"/>

Odin representerer den nye tid i verket. Høystad skriver at Odin er et menneske som kommer «lenger enn gamlekarane i juvikslekta og som tåler den medvitne sjølvrefleksjonen utan å bli innkrøkt i seg sjølv og misse den spontane handlekrafta.»<ref name="etterord6">{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Olav Duun. Skrifter i samling. Bind 6: I eventyret ; I ungdommen ; I stormen | isbn = 8203174906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603011 | side = 485-498| artikkel = Etterord }}</ref>

Svensen peker også på at forfatterens intensjoner om Odins rolle virker tvetydige. Det kan se ut som om Duun «har ment å tegne Odin som en mann som når lenger enn alle andre.»<ref name="ÅS"/> Men det er også elementer i romanene som peker på at andre har vært like store lederskikkelser i sin tid.<ref name="ÅS"/> I romanens sluttkapittel har Anders, sønnen til Odin, noen betraktninger om «ei ny tid» som en gjentagende hendelse som ikke er unik for Odin.<ref name="ÅS"/> I sluttkapittelet finnes på samme måte noen antydninger til at Lauris har blitt et nytt menneske, men også dette framføres med et lag av ironi.<ref name="NLH4"/>