Redigerer Julie Næss (avsnitt)

== Engasjement for funksjonshemmede ==
Rundt 1920 begynte Julie Næss å skrive innlegg i avisene om de vanføres situasjon. [[Ellen Lie]], som var journalist i ''[[Dagsposten]]'', fattet interesse for saken, og sørget for at det ble opprettet en egen «vanføres spalte» i avisen.<ref>{{ Kilde avis |  avis = Dagsposten | dato=1923-11-07| utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19210526_45_119_1 | side =2-3 | tittel= De vanføres spalte }}</ref>

I 1923 ble Julie Næss innvalgt i Roans vanførenemnd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a4b1dcbe2c07578d7c736bff9dd58a45?page=3&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Julie Næss|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=1923-11-07|verk=Dagsposten}}</ref>

=== Trøndelagens forening for vanføres vel og Trøndelag Vanførelag ===
''Trøndelagens forening for vanføres vel'' ble stiftet i 1922. Julie Næss ble innvalgt som vararepresentant til foreningens styre.<ref name=":6">{{ Kilde bok | forfatter = Froestad, Jan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra veldedighet til rettighet : Norges handikapforbund 60 år : 1931-1991 | isbn = 8276510000 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges handikapforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120308010 | side =38f }}</ref> Målet med foreningen var «at hjælpe vanføre og bistå dem i deres bestræbelser for saavidt mulig at bli selvhjulpne mennesker ved at la dem undervise{{Efn|«la dem undervise» betyr i språket fra denne tiden ikke at de handikappede skal undervise, men at de selv skal undervises}} i praktiske gjøremaal som passer dem. Ved i undervisningstiden at skaffe dem lægehjælp, medicin, kunstige lemmer, bandager, skotøj til vanskapte føtter og deslige».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f8eaa2f7455085166c61c414c65741f?page=3&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Trøndelagens forening for vanføres vel|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=1922-03-29|verk=Dagsposten}}</ref>

Under vanførestevnet i Trondheim i 1926, ble ''Trøndelag Vanførelag'' stiftet. Julie Næss hadde tatt initiativet til å stifte laget, og hun var formann i 26 år.<ref name=":2" /> Dette lagets mål var mer i retning «hjelp til selvhjelp» enn det foreningen fra 1922 hadde uttrykt: «Lagets oppgave er: At samle alle for saken interesserte inden Trøndelag – baade vanføre og ikke vanføre – til et organiseret og maalbevisst arbeide, til hjælp og støtte for vanføres selvhjælpskamp.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9a35454af99c46633000857ed6411738?page=5&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Vanføres organisationsarbeide : hjælp til selvhjælp!|besøksdato=2025-04-01|forfattere=Næss, Julie|dato=1926-11-29|verk=Dagsposten}}</ref> 

De funksjonshemmedes organisering i Trøndelag Vanførelag, førte til diskusjoner i Trøndelagens forening for vanføres vel om deres forenings virksomhet  nå ble overflødig. Rummelhoff i Centralstyret for vanføre viste til situasjonen i Oslo, der det på denne tiden både fantes en «understøttelsesforening» og et vanførelag. De mente det var hensiktsmessig at de funksjonshemmede hadde en egen organisasjon, og at de to foreningene samarbeidet godt. «Vanføres vel» ble beroliget og fortsatte sin virksomhet.<ref name=":6" /> 

=== Julie Næss’ aktivitet fra 1930-årene ===
I midten av 1930-årene fikk Julie Næss oppført sitt eget hus i Roan. Der hadde hun i mange år både trygdekontoret og kretskontoret for vanførelaget.<ref name=":2" /> Der bodde også en datter av Julies kusine i store deler av sin barndom og ungdomstid, nærmest som Julies «fosterdatter». Hun hjalp Julie og var blant annet med på de mange reisene rundt i ulike kommuner for å opprette lokale vanførelag. Hun arvet senere huset, som blir kalt «Juliestua».<ref>{{Kilde www|url=https://www.fosna-folket.no/nyheter/i/o6k63B/julie-var-en-estetiker|tittel=– Julie var en estetiker|besøksdato=2025-04-07|dato=2018-07-22|fornavn=Snorre|etternavn=Berg|språk=nb|verk=fosna-folket.no}}</ref>

Julie Næss var utrettelig i sin reisevirksomhet. Hun besøkte i 1930-årene nesten alle kommuner, holdt foredrag og søkte kontakt med myndighetene og vanføre. Hun hadde dyp rot i kristendommen, og det sies at hun alltid startet møtet i lokallagene med sangen ''Kjærlighet fra Gud''.<ref name=":4" />

I 1965 opprettet Julie Næss et legat for «Roans vanføre». Hun innbetalte selv 10 000 kroner i grunnkapital.<ref>{{Kilde avis|tittel=Legat til vanføre i Roan|avis=Fosna-Folket|dato=1965-07-09|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_19650709_2_26_1|side=1}}</ref>

Næss arbeidet i mange år for å få etablert et hjem for [[Funksjonsnedsettelse|funksjonshemmede]] i Trondheim, og i 1960 kunne hun åpne Trøndelag Vanførehjem på Munkvoll gård. Hit flyttet hun selv i 1967 og tilbrakte de siste årene av sitt liv her til hun døde i 1973.<ref name=":2" /><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Julie Næss|publikasjon=Årbok for Bjørnør|dato=1990|forfattere=Isdal, Ragnhild|sider=76–82}}</ref>

Hun hadde gjort Trøndelag Vanførelag til enearving. Arven laget mottok gikk inn i et legat, som senere gikk inn i Julie Næss’ minnefond. Fondet er bygget på fortjenesten ved salg av Munkvoll gård til [[Trøndelag|Trøndelag fylkeskommune]].<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Munkvoll gård gjennom skiftende tider|utgiver=St. Olavs hospital|år=2008|isbn=9788299791106}}</ref>

=== Vanføreloven ===
I 1936 kom Vanføreloven. Under utarbeidelsen ble Julie Næss konsultert av departementet i mange spørsmål som gjaldt lovens tema. Næss selv har uttalt: «Jeg jobbet gratis for Staten i månedsvis før vanføreloven så dagens lys».<ref name=":5" /> Vanføreloven av 1936 ble avløst av Vanføreloven av 5. desember 1958, og senere av andre regler og lover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/30d5513459a347718706b98b9f028bf4/no/pdfs/nou201020100005000dddpdfs.pdf|tittel=NOU 2010:5 Kapittel 1: Regelverket på hjelpemiddelområdet|besøksdato=2025-04-05|dato=2010}}</ref>