Redigerer Jul (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:Midvinterblot (Carl Larsson) - Nationalmuseum - 32534.tif|miniatyr|upright=1.2|«Midtvintersblot», veggmaleri av svenske [[Carl Larsson]] i Nationalmuseets trappehall i Stockholm.]]

Ordet jul og varianter/avledninger ble brukt i gotisk, nordisk og anglesaksisk språkområde. Til [[finsk]] er ordet lånt to ganger i [[urnordisk]] tid: først som ''juhla'' i betydningen fest og senere som ''joulu'' i betydningen julefest. Lånene viser at det i førkristen tid var en festperiode kalt ''jol.'' De eldste skriftlige kilder er gotisk fra 300-tallet ''fruma jiuleis'' for november; uttrykket kan ha betydd første ''jiuleis'' (underforstått fulgt av andre ''jiuleis)'' eller det kan ha betydd måneden før ''jiuleis'' (det vil si at desember var ''jiuleis''). Ifølge [[Beda den ærverdige]] (rundt år 700) er [[gammelengelsk|anglesaksisk]] ''giuli'' desember og januar. En islandsk tekst fra 1200-tallet angir at måneden ''ýlir'' går fra 14. november til 12. desember etter [[den julianske kalenderen|den julianske kalender]]. Det er ikke sikkert fastslått eksakt når om høsten/vinteren den førkristne julefeiringen foregikk. I karelske dialekter var ''juhla'' et høstgilde midt i november ved avslutningen av produksjonsåret. [[Snorre Sturlason|Snorre]] plasserte den førkristne julen til midtvinter (midten av januar). I noen skriftlige kilder har [[Odin]] tilnavnet ''Jólnir'' som viser at guden var knyttet til jul.<ref name="kulturhistorisk"/>

Opphavet til ordet jul er uklart.<ref name="kulturhistorisk"/> Det eldste belegget for jul kommer fra et fragment ''Codex Ambrosianus A'' av den [[gotisk (språk)|gotiske]] [[kalender]]en som ble skrevet en gang på 500- eller 600-tallet. Fragmentet beskriver slutten på oktober og begynnelsen på november. Måneden november er overskrevet med «Naubaimbair: fruma Jiuleis», noe som kan tolkes som «November: første julemåneden», eller «November: Måneden før jul».

Omkring 730 e.Kr. skrev den [[angelsaksere|angelsaksiske]] munken [[Beda den ærverdige|Beda venerabilis]] at angelsaksernes kalender har måneden «geola», der januar var den sene julemåneden (''se æftera geola'') og desember den tidlige julemåneden (''se ærra geola''). Beda nevnte også «giuli» som omfattet både desember og januar.<ref name="kulturhistorisk">{{Kilde bok|utgivelsesår=1963|tittel=Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708058}}</ref> Den 25. desember er første dagen i hedningenes nye år og angelsakserne feiret hele natten til «modergudinnenes ære».

Gjennom å sammenligne ulike språk har [[filologi|filologene]] rekonstruert at det [[urgermansk]]e ordet var ''*jehwla'' eller ''*jxwla'' (x uttales her som i tysk «ach»). Ordet ble tidlig lånt inn i [[finsk]] hvor uttalene i sammenligning med de germanske språkene ble endret lite i de siste {{formatnum:2000}} årene, ''juhla'' betyr på finsk «høytid». Senere har finnene lånt ordet en gang til, ''joulu'' med betydningen «jul». Norrøne og i dagens islandske ''jól'', som dansk, svensk og norsk ''jul'' som ble feiret i måneden ''ýlir''; og angelsaksiske ''yule'', er antatt å være avledet fra det nevnte urgermanske begrepet.<ref>Bosworth, Joseph; Toller, T. Northcote (1898): ''An Anglo-Saxon Dictionary''. Oxford: Oxford University Press. ss 424</ref><ref>Hoad, T. F. (1996): ''The Concise Oxford Dictionary of English Etymology''. Oxford: Oxford University Press. {{ISBN|0-19-283098-8}}. ss. 550</ref>

Den [[etymologi]]ske stamtavlen til ordet har forblitt usikker, skjønt det har vært fremmet tallrike spekulative forsøk på å finne indoeuropeiske slektskap utenfor den germanske språkgruppe. En populær oppfatning er at det kommer fra ordet «hjul», fra det antatte indoeuropeiske opphavsordet ''*qwelo-'' (gå rundt), i tolkningen av at året vender.<ref>Ayto: John (1990): ''Dictionary of Words Origins'', Bloomsbury Rerference, ss. 582</ref> De fleste språkforskere mener det ikke er sammenheng med hjul og en myte som har oppstått i to uavhengige ords ytre likhet med hverandre.<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html «Jul»] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/111/113.html|date=20110716095559}}. ''Svenska Akademiens Ordbok''</ref>

=== Kristendommen ===
Etter at kristendommen ble innført benyttet germanerne samme begrepet for feiringen av Jesu fødsel som man tidligere hadde anvendt på den hedenske feiringen, slik man også gjorde med navnene på ukedagene. På 1000-tallets [[England]] og 1100-tallets [[Tyskland]] begynte man dog å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe), respektive «wîhe nah», ''Weihnachten'' eller «vienatt»; og på engelsk «christmas». I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord. Yule kommer fra angelsaksiske ''ġeól'' eller'' ġeóhol'' og ''ġeóla'' eller ''ġeóli'', hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul», senere «Christmastide»; og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul», hvorved ''ǽrra ġeóla'' viser til perioden for julefesten (desember) og ''æftera ġeóla'' viser til perioden etter jul (januar).