Redigerer Jovianus (avsnitt)

=== Død ===
[[Fil:Jovian1.jpg|thumb|Mynt med Jovianus portrett i profil.]]
Midtvinters besluttet Jovianus å reise til [[Konstantinopel]], hovedstaden for riket i øst, for å sikre sin politiske posisjon der. Han dro først til [[Tarsus]] i [[Kilikia]] hvor han deltok i gravseremoniene for Julianus. Han ble deretter erklært [[romersk konsul]]. Deretter fortsatte han videre til [[Dadastana]], halvveis mellom [[Ankara|Ancyra]] og [[Nikea]], på grensen mellom [[Bitynia]] og [[Galatia]] hvor han hadde et møte med [[Themistios]], filosofen, og andre av senatorisk rang.<ref>[http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf202.ii.vi.xxvi.html «Death of the Emperor Jovian»], ''Christian Classics Ethereal library''</ref> Jovianus ble funnet død om morgenen den 17. februar 364 i sitt rom. Redegjørelsene for hans død er flere, fra forslag om giftig røyk fra fersk mørtel i rommet, dårlig fordøyelse etter overspising, giftig sopp i maten og [[eksos|kullosforgiftning]] fra et ildsted på rommet.<ref>[http://www.roman-empire.net/collapse/jovian-index.html «Flavius Jovianus (AD 330 - AD 364)»], ''Roman Empire''</ref> Ammianus antydet muligheten for drap, og det samme gjorde kronikøren [[Johannes av Antiokia]] ved å henvise til gift framfor giftig sopp. De antikke kildene er dog samstemte i at det ikke var en voldelige død.<ref name="Banchich"/> «Så langt som jeg vet,» bemerket Ammianus, «ble ingen undersøkelse gjort ved dødsfallet.»<ref name="Bauer40">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World'', s. 40</ref>

Jovianus’ tid som keiser varte i kun sju måneder. Ingen støtte kravet på at hans lille sønn skulle bli keiser. Isteden vendte hæren som tidligere mot en annen militær offiser, den førtitre år gamle [[Valentinian I|Flavius Valentinianus]], som den neste keiseren. En nidkjær kristen, som historikeren [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], selv tilhenger av de tradisjonelle gudene, karakteriserte som «en utmerket soldat, men ekstremt uutdannet.»<ref name="Bauer40"/>

Johannes Zonaras forteller at Jovianus ble gravlagt i Agioi Apostoloi (De hellige apostlers kirke) i Konstantinopel, også kjent som Imperial Polyándreion (den keiserlige gravlund). Hans hustru Charito ble med tid og stunder også lagt til hvile ved siden av ham. Antikkens forfattere er samstemte i at Jovianus var av middels intellekt, men eide en imponerende fysikk og var disponibel for overdrevet inntak av mat og drikke.<ref name="Banchich"/>