Redigerer Joseph Wirth (avsnitt)

==== Riksdagsmedlem ====
Wirth ble innvalgt i riksdagen i 1914, der han var særlig opptatt av sosiale spørsmål som kunne løses ved samfunnsmessige endringer.<ref name=":0" /> 

Joseph Wirth var medlem av  den grunnlovsgivende [[Nasjonalforsamlingen i Weimar|nasjonalforsamling i Weimar]] i 1919.<ref name=":0" /> I april samme år ble han finansminister i fristaten [[Baden]]. I årene 1920-1921 var han finansminister i regjeringene til Hermann Müller og [[Konstantin Fehrenbach]].

Den 10. mai 1921 ble Wirth valgt som [[Tysklands kanslere|rikskansler]], støttet av en koalisjon av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] og [[Deutsche Demokratische Partei]]. Adolf Hitler, en mann som da i svært liten grad ble tatt på alvor, hånte den nye landets leder: «Den Hellige Ånd [er] til kommet over vår nye rikskansler Wirth nå til pinse!»<ref>''Hitler, Sämtliche Aufzeichnungen 1905-1924.'' Hrsg. von [[Eberhard Jäckel]] zusammen mit [[Axel Kuhn]] (=Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte Bd.7), Stuttgart 1961, s. 398</ref> Sammen med sin utenriksminister [[Walther Rathenau]], forsøkte Wirth å få Tyskland til å betale krigsskadeserstatningene som [[Versaillestraktaten]] hadde pålagt landet. Deres politikk ble utskjelt som ''oppfyllelsespolitikk'' eller ''betalingspolitikk'' (''Erfüllungspolitik'').<ref>{{Kilde www|url = http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D28010.php|tittel = Wirth, Joseph|besøksdato = 2015-12-17|forfattere = Victor Conzemius|dato = |forlag = Historisches Lexikon der Schweiz}}</ref> Den egentlige hensikt var å vise at Tyskland var ute av stand til å betale, slik at betingelsene kunne bli reforhandlet.{{Trenger referanse}} Det ytterste høyre som var sterkt imot en slik imøtekommende politikk, oppfordret folk til å ta livet av Wirth.<ref name=":0" />

Oktober 1921 gikk Wirth av som kansler, som følge av delingen av [[Øvre Schlesien]].<ref name=":0" /> Senere samme måned fikk han et fornyet oppdrag som kansler av [[Reichspräsident|rikspresident]] [[Friedrich Ebert|Ebert]].

I 1922 underskrev Wirth sammen med utenriksminister Rathenau [[Rapalloavtalen]] med Sovjet-Russland, og formaliserte dermed forholdet mellom de to landene.<ref name=":0" /> Etter mordet på Rathenau i juni, oppfordret Wirth til forsvar av demokratiet og Weimarrepublikken. Samme år måtte han gå av som følge av den mislykkede ''oppfyllelsespolitikken''.

De regjeringer han ledet besto av den såkalte [[Weimarkoalisjonen]].

Wirth var også [[Liste over Tysklands utenriksministre|utenriksminister]] i sin egen regjeringstid som kansler, bortsett fra periodene da [[Friedrich Rosen]] og [[Walther Rathenau]] var utenriksministre.