Redigerer Joseph Patrick Hurley (avsnitt)

====Under andre verdenskrig====
Den 16. august 1940 utnevnte [[pave Pius XII]] ham til biskop av Saint Augustine, som den gang var det eneste katolske bispedømme i delstaten Florida. Kardinalstatssekretær [[Luigi Maglione]] ordinerte ham til biskop i Roma den 6. oktober samme år; medkonsekratorer var [[den apostoliske nuntius]] i [[Belgia]], [[Clemente Micara]], og [[den apostoliske delegat]] i [[Republikken Kinas historie|Kina]], erkebiskop [[Celso Costantini]]. Bispevielsen fant sted den 26. november 1940. 

[[Time (magasin)|Tidsskriftet ''Time'']] mente da at utnevnelsen ble foretatt for å la Hurley forbli i kontakt med den syke [[Myron Charles Taylor]], den amerikanske presidents personlige sendemann til Pavestolen.<ref name="diplomats">{{cite magazine|date=2. september 1940|magazine=[[Time (magasin)|Time Magazine]]|title=Diplomats on the Move|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20101014053841/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html|url-status=yes|archive-date=14. oktober 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-10-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101014053841/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,764557,00.html}}</ref>

Før [[det japanske angrepet på Pearl Harbor]] i [[Andre verdenskrig]] ble Hurley ansett som den mest frittalende intervensjonisten blant de amerikanske katolske biskoper.<ref name="obituary" /> Han skaffet seg fiender blant isolasjonistiske katolske prester og lekfolk ved å stemple nazipartiet «offentlig fiende nr. 1» av USA og den katolske kirke.<ref name="obituary" /> Han erklærte,

::''«Fienden til alt vi elsker, både som amerikanere og som katolikker, er nazistene. Kommunismen er fortsatt vår fiende, men ... som den mest presserende, om ikke også i ideologi, har kommunismen nå overlatt sin forrang til nasjonalsosialismen.»''<ref name="prelates">{{cite magazine|date=12. mai 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Prelates for Britain|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20101123100135/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html|url-status=yes|archive-date=23. november 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-11-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101123100135/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,795289,00.html}}</ref>

Under andre verdenskrig sluttet Hurley seg til det amerikanske utenriksdepartement og begynte å handle under ledelse av myndighetspersoner.<ref name="gallagher" /> Hans innsats var i stor grad sammensatt av svart propaganda, bruk av falske kildehenvisninger.<ref name="gallagher" /> I en radiotale i juli 1941 uttrykte han sin tro på at president [[Franklin D. Roosevelt]] alene skulle bestemme over USAs inntreden i krigen, og sa: ''«Det er opp til ham å ivareta nasjonens interesser i store krisetider. ..Spørsmålet [om å gå inn i krigen] bør overlates til øverstkommanderende, som alene ... er i stand til å lose oss trygt gjennom.»''<ref name="speaks">{{cite magazine|date=14. juli 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Bishop Speaks|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20100624051608/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html|url-status=yes|archive-date=24. juni 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-06-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100624051608/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,849408,00.html}}</ref> Disse bemerkningene fikk skarp kritikk fra erkebiskop [[Francis Beckman]], som i august 1941 fordømte ''«det diktatur som er blitt pseudo-offisielt kanonisert av en geistlig bror.»''<ref name="brother">{{cite magazine|date=4. august 1941|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Brother Against Brother|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20100624051921/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html|url-status=yes|archive-date=24. juni 2010|accessdate=2024-07-27|archivedate=2010-06-24|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100624051921/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,884401,00.html}}</ref>  

I en lederartikkel i sin bispedømmeavis i 1943, oppfordet Hurley katolikker å tale mot utryddelsen av jødene, og skrev at ''«selve grunnlaget for den romersk-katolske tro»'' tvang katolikker til å utfordre «utryddelsesorgiene».<ref name="gallagher" /> Hurley beskrev den allierte bombingen av Roma i 1943 som en «tragisk feilbeslutning», og spådde at ''«mye av vår nasjonale enhet, mye av respekten vi nyter i utlandet nå ligger, likesom San Lorenzo, i ruiner.»''<ref name="affliction">{{cite magazine|date=2. august 1943|magazine=[[Time (magazine)|Time Magazine]]|title=Unusual Affliction|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20071114070625/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html|url-status=yes|archive-date=14. november 2007|accessdate=2024-07-27|archivedate=2008-12-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081214155329/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,777928,00.html}}</ref>] Han motsatte seg også tanken om at USA skulle alliere seg med Tyskland for å motsette seg Sovjetunionen.<ref name="obituary" />

Pave Pius XII tildelt ham den personlige tittel ''erkebiskop'' den 18. august 1949.