Redigerer Josef Terboven (avsnitt)

===Kapitulasjon og selvmord===
[[File:Royal residence Skaugum 1932.jpg|thumb|Redieß og Terboven delte bolig på Skaugum. Terboven sprengte seg selv og liket av Redieß frigjøringsdagen 8. mai 1945.{{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1932}}]]
Terboven og [[Franz Böhme]] reiste 3. mai 1945 til [[Flensburg]] der den [[Flensburg-regjeringen|siste rest av Tysklands sentralregjering]] under ledelse av [[Karl Dönitz]] holdt til. Terboven, Keitel og Jodl mente kampen kunne fortsette i Norge. Dönitz ville ha slutt på krigen og redde så mange tyske soldater som mulig unna sovjetisk fangenskap ved å hale ut kapitulasjonen lengst mulig. Dönitz ville ha de tyske styrkene i Norge som pant for å vinne tid overfor de allierte. Finansminister [[Lutz Schwerin von Krosigk]] ville kapitulere uten kamp.<ref name="Terboven" />{{rp|295}}

Redieß ga 7. mai ordre til sekretærene om å brenne alle papirer på Terbovens kontor. Klokken 15:52 kom meldingen over radio om at Tyskland hadde kapitulert betingelsesløst på alle fronter. Til sekretæren på Skaugum sa Redieß: «Det er best De ikke er her mer nå. Men det er bedre for min familie at jeg ikke kommer hjem igjen.»<ref name="Terboven" />{{rp|298-299}} Terboven orienterte 7. mai om at Dönitz hadde avsatt ham som Reichskommissar og at Wehrmacht skulle overta. Natt til 8. mai skjøt Redieß seg selv gjennom hodet med pistol. «Det var tidlig. Han kom meg i forkjøpet», kommenterte Terboven som ga ordre om at Redieß' død skulle holdes hemmelig. Dönitz ga ordre om at kapitulasjonen i Norge skulle skje 8. mai klokken 24:00. Mannskaper fra Milorg og Kompani Linge forsøkte å overta Skaugum 8. mai, men ble stanset av SS-vaktene i porten.<ref name="Terboven" />{{rp|302-304}}

Redieß' levninger ble ødelagt da Terboven detonerte rundt femti kilo [[dynamitt]] i en [[bunker (bygning)|bunker]] i Kloåsen på Skaugum-komplekset samme dag klokken 23:30. SS-mannskaper hadde flyttet liket av Redieß til bunkeren og hjulpet Terboven med plassering av sprengstoff. Dagen etter forsøkte et arbeidslag på 10-20 mann å brenne restene fra bunkeren. Da norsk politi kom til Skaugum 9. mai klokken 18 fikk de likrestene undersøkt nøye for å fastslå om det virkelig var Terboven og Redieß. Kriminaletterforskere, rettsmedisinere, radiografer og tannleger medvirket i undersøkelsen. For Terboven fant politiet raskt spor som ga sikker identifisering. For Redieß stemte opplysningene slik at det var «overveiende sannsynlig» at var hans lik.<ref>[[#krigsleksikon|Norsk krigsleksikon (1995)]] s. 345</ref><ref name="Terboven">{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1992 | tittel = Josef Terboven: Hitlers mann i Norge | isbn = 8205202214 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504062 | side = }} </ref>{{rp|14-15}} Han ble senere bisatt i Essen.