Redigerer Josef Oberhauser (avsnitt)

== Etter krigen ==
Ved slutten av krigen satt Oberhauser i en britisk krigsfangeleir i [[Østerrike]] og rømte fra leiren til [[den sovjetiske okkupasjonssonen]]. I den sovjetiske sonen ble han arrestert og i 1948 stilt for retten i [[Magdeburg]]. Oberhauser ble i Magdeburg dømt til 15 års fengsel for medvirkning i T4 og for medlemskap i SS. I forbindelse med et omfattende amnesti ble han i 1956 sluppet fri og returnerte til München der han fikk arbeid som kelner i en ølhall.<ref name="Conroy" /><ref name="Knittel" />

I 1964–1965 ble Oberhauser dømt til 4 års fengsel for medvirkning til 450.000 mord i Bełżec. Domstolen i München (tysk: ''Landgericht München'') ga relativt kort straff begrunnet med at Oberhauser hadde sonet en fengselsstraff i [[Øst-Tyskland|DDR]].<ref name="Arad2018kap4" /><ref name="Knittel" /><ref name=":0" /> Saken mot øvrige tiltalt i [[Bełżec-prosessen]] (tysk: ''Belzec-Prozess'') i München ble frafalt. De tiltalte nektet ikke for at det hadde skjedd massemord i leiren der de arbeidet.<ref name="Conroy" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071404091|tittel=Brev fra nullpunktet|forfatter=Englund, Peter|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200228401|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Ved rettsoppgjøret fremholdt hans kollegaer fra Bełżec at Oberhauser var involvert i alle deler av driften av utryddelselsleiren, at Oberhauser var en sentral makthaver i leiren og at han medvirket til den effektive driften. Etter å ha sonet halvparten av straffen ble Oberhauser sluppet fri og gikk tilbake til arbeidet i ølhallen.<ref name="Conroy" />

Domstolen i Trieste dømte Oberhauser [[In absentia|''in absentia'']] i 1976 til livstid i fengsel for forbrytelser i Italia under krigen. Straffesaken i Trieste ble utløst av [[Sobibór|Sobibor]]-prosessen i [[Hagen]] i 1966: Tyske etterforskere ba om dokumenter fra Italia noe som førte til etterforskning der. Ingen av de seks tiltalte i Trieste-prosessen var til stede og bare Oberhauser var i live da saken kom for retten (Wirth døde i 1944, Gottlieb Hering i 1945, Stangl i 1971 og [[Dietrich Allers]] i 1975). Domstolen baserte seg på dokumenter fra tyske rettssaker samt en forklaring Oberhauser ga til tyske myndigheter. I sin forklaring hevdet Oberhauser at han ikke kjente til krematorier i San Sabba. Oberhauser sonet ikke og fortsatte arbeidet i ølhallen.<ref name="Conroy" /><ref name="Knittel" />

[[Claude Lanzmann]] oppsøkte Oberhauser i ølhallen i 1978 (i forbindelse med dokumentarfilmen [[Shoah (film)|''Shoah'']] vist i 1985) for å intervjue ham om tiden i Belzec; Oberhauser ville ikke svare om utryddelsesleiren eller sjefen Christian Wirth. [[Gitta Sereny]] hadde tidligere forsøkt å intervjue ham uten særlig resultat.<ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1004822|tittel=Collections Search – United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2024-04-08|verk=collections.ushmm.org}}</ref><ref name="Conroy" /><ref>Vice, S. (2021). ''Claude Lanzmann’s' Shoah'Outtakes: Holocaust Rescue and Resistance''. Bloomsbury Publishing.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Shoah': The Courage of Remembrance|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/style/1985/11/03/essay/4857fed7-1bbd-4205-9e1d-8397a782c5b8/|avis=Washington Post|dato=2. november 1985|besøksdato=2024-06-01|issn=0190-8286|språk=en-US|sitat="Do you recognize this man? No? Christian Wirth? Mr. Oberhauser! Do you remember Belzec? No memories of Belzec? Of the overflowing graves? You don't remember?" He gets nothing from former SS officer Joseph Oberhauser, but the purpose has been accomplished: He's put a face on the bureaucracy, made the evil personal.}}</ref>