Redigerer Jose Maria Sison (avsnitt)

== Partikrise 1985 til 1993 ==
Etter at Marcos-diktaturet falt gikk PKPs arbeid inn i en ny fase. Partiet fortsatte opprøret på landsbygda. Samtidig utviklet det etterhvert hele seks legale partier som stilte til valg, og fikk valgt inn en god del representanter (dette henger sammen med det meget spesielle valgsystemet).

Mens Sison satt arrestert utviklet det seg en stadig kraftigere krise i PKP og Den Nye Folkehæren. Partiet legger i ettertid mye av skylda på partilederen som tok over etter Sison, ''Rodolfo Sachs''. Ifølge disse senere oppsummeringene overvurderte partiledelsen fra [[1985]] drastisk hærens styrke, gikk inn for å bygge alt for store enheter, gå på offensiven og forsøke å få til opprør i byene. Dette førte til store tilbakeslag og oppsplitting av partiet i flere fløyer. Noen partiledere gikk inn for å likvidere politifolk i byene. Andre reagerte med å gå inn for å legge ned den militære kampen og alt illegalt arbeid. Tilbakeslagene ble forklart med at PKP og NPA var infiltrert av det hemmelige politiet. Dette førte til voldsomme indre utrenskinger som PKP senere har fordømt som forbryterske.

Ifølge offisielle PKP-oppsummeringer hadde partiet før krisen begynte oppslutning fra om lag 7 millioner. 60% av denne støtten gikk tapt.

Fra [[1988]] til [[1993]] raste det en kraftig partikamp. Utrenskningene ble fordømt. Militære linjer som gikk ut på å vinne raske seire og drive bygerilja ble avvist som ''venstrefeil'', å gi opp folkekrigen på landsbygda til fordel for bare legalt arbeid blei avvist som ''høyrefeil''.

Ei rekke grupper som har gitt opphav til forskjellige organisasjoner og partier splitta seg ut i [[1992]] og [[1993]]. 

I denne kampen kunne det i begynnelsen virke som om Sison var dårlig informert og hadde begrenset innflytelse. Ifølge PKP var initiativer fra Sison avgjørende for å få bevegelsen på rett kjøl og vinne over partikrisa, slik at PKP og NDF fortsatte å være den helt dominerende opposisjonelle politiske bevegelsen i landet.