Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

==== Russisk statsborger ====
Lied måtte bli russisk statsborger for å kunne overta aksjene i de russiske rederiene som traffikerte Ob og Jenisej. Han henvendte seg ifølge selvbiografien direkte til storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens svoger og rådgiver, som ordnet statsborgerskap 21. april 1914. Lied ble æresborger av Russland for å ha reddet ut russiske skip fra Hamburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Han hadde kommet [[Otto Sverdrup]] (1854–1930) til unnsetning på hans ekspedisjon 1914–1915. 

Sommeren 1914 organiserte Lied frakt av byggesett for elvedampere fra England til Sibir, og fire elvedampere fra tyske verft. Den vesle konvoien som skulle samles i [[Tromsø]] besto dessuten av lasteskip med 30&nbsp;000 tønner sement til jernbaneanlegget og en god del annen last. I slutten av juli 1914 ventet Lied på de siste papirene og instrumentene for de fire elvedamperne i Cuxhaven. I dårlig vær 30. juli gikk de ut fra tysk havn selv om de lave elvebåtene knapt var egne til å gå i åpent hav. Først i Tromsø fikk det tyske mannskapet greie på at landet var i krig, og mannskapet ble erstattet av nordmenn. I Murmansk oppsto det panikk da den lille konvoien av lasteskip ble tatt for å være tyske krigsskip. Ved [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] støtte de tidlig i september 1914 på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Sverdrup deltok i letingen etter polarforskerne [[Georgij Sedov]] (1877-1914) og [[Georgij Brusilov]] (kalt Sedof og Brusilof av Lied). Sverdrup ble trukket av grunnen med hjelp fra Lieds skip.<ref name="Lied" /> Ifølge Nansen deltok Sverdrup i letingen etter polarforskerne [[Vladimir Rusanov]] og Brusilov som hadde forsvunnet i to forskjellige ekspedisjoner.<ref>Nansen, Fridtjof: ''Through Siberia - the land of the future''. London: William Heinemann, 1914 </ref> Sverdrup var selv polarforsker og hadde vært kaptein på [[Nansens Fram-ekspedisjon]] og Grønlandsekspedisjonen. Sverdrup hadde på Lieds initiativ tatt med to franske «aeroplan», ett på hvert av Sverdrups i demontert stand nedpakket i kasser. Lied ble så begeistret for [[Henrik Lindstrøm]]s isbjørnbiffer at Lied ansatte Lindstrøm på sin ekspedisjon i 1916.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegge, Per Egil | utgivelsesår = 1996 | tittel = Otto Sverdrup: aldri rådløs | isbn = 8272011980 | isbn = 8272012014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081803010 | side = }} </ref>

I [[Newcastle]] vinteren 1914 kom Lied i skade for fotografere et britisk marineskip og ble for dette etterforsket for brudd på [[Defence of the Realm Act 1914|krigstidsloven DORA]]. Ifølge selvbiografien fikk han hjelp fra handelsminister [[Walter Runciman]] (1870–1949) og muligens [[Winston Churchill]] (1874–1965), og saken ble henlagt.<ref name="Lied" /> 

Han fikk i 1915 audiens for tsaren i [[Tsarskoje Selo]]. Lied avtalte med [[Roald Amundsen]] (1872–1928) å bidra til Maud-ekspedisjonen (planlagt avreise 1917) ved å deponere forsyninger i Dickson. I 1916 fikk Det sibirske kompani aksjemajoriteten for alle private båter på Jenisej. Sammen med Kornilov fikk Lied også kontrollen over 49 elvebåter samt 140 lektere på Ob. Lied satte i gang oppføring av en fabrikk for hermetisering av fisk.<ref name="Lied" />

I selvbiografien forteller Lied om møtet med [[Theodore Roosevelt]] (1858–1919) i USA i 1917. Lied hadde planer om å få Roosevelt med på en av ekspedisjonene på samme måte som Nansen hadde gjort noen år tidligere. På samme reisen til USA møtte han ifølge selvbiografien polarutforskeren [[Robert Peary]] (1856–1920).<ref name="Lied" />