Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

== Tyskernes mann ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S72707, Heinrich Himmler.jpg|mini|upright|[[Heinrich Himmler]] skal ha møtt Jonas Lie allerede i 1935 da Lie arbeidet i [[Saarland]]. Himmler var begeistret for Jonas Lie og så på ham både som faglig uunnværlig<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 160.</ref>
og som en eksponent for den SS-stat og det ariske Germania han ville bygge opp<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 152.</ref>{{Byline|Deutches Bundesarchiv}}]]
Etter sine erfaringer fra felttoget i Sør-Norge, var Lie overbevist om at Tyskland ville vinne krigen, ikke minst på bakgrunn av det han oppfattet som en heller miserabel engelsk krigsinnsats i området.<ref name="r139">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 138&ndash;139.</ref>
I den foreliggende situasjonen så ikke den tyskvennlige Lie et tysk styre som det verste som kunne hende Norge, og var av den oppfatning at hele Vest-Europa før eller siden ville komme under tysk styre.<ref name="r139" />

Den tyske okkupasjonsmakten behandlet Lie korrekt og høflig, og ville at han i tillegg til å fortsette i sin gamle stilling som sjef for utrykningspolitiet skulle fungere som kriminalpolitiets koordinerende politiinspektør for landets politidistrikter. Inspektørstillingen gjorde Lie til overordnet all politisk overvåkning i det okkuperte Norge.<ref name="r144">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 144.</ref>
Etter at Lie ble utnevnt brente politimester Welhaven i Oslo sitt overvåkningskartotek over registrerte kommunister for å forhindre at det falt i Lie og tyskernes hender.<ref name="r144" /> Lie var imidlertid oppmerksom på at han var tiltenkt en politisk rolle, og at arbeidsoppgavene innen politiet var midlertidige,<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 145.</ref>
så han forholdt seg avventende sommeren 1940. Hans overordnede i [[Administrasjonsrådet]] og leder av [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]], [[Ole F. Harbek]], uttalte at «Lie aldri skadet norske interesser i sin daværende stilling».<ref>[[#refRingdal1987|Ringdal 1987]], s. 24.</ref>

Men det skulle ikke vare lenge, for mens Lie ledet den politiske overvåkningen i Finnmark under vinterkrigen hadde han vært med på å bygge opp et arkiv med opplysninger om personer fra hele Norge som ble antatt å spionere til fordel for [[Sovjetunionen]]. Arkivet var blitt etterlatt 12. april, men under en reise til Nord-Norge sommeren 1940 sammen med blant andre [[Josef Terboven]], fant Lie fram arkivet igjen og overleverte det til ''[[Sicherheitspolizei]]'' og ''[[Sicherheitsdienst]]''.<ref>[[#refPryser2001|Pryser 2001]], s. 289.</ref>

Den tyske okkupasjonsmakten, med Terboven i spissen, hadde svært liten tillit til at Quisling var den rette personen til å lede deres norske samarbeidspartnere. De så seg derfor om etter et annet alternativ innen [[Nasjonal Samling]], men fant ingen, og søkte utenfor dette miljøet, blant andre vurderte de Jonas Lie.<ref>[[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 90.</ref>
Dette møtte stor motstand blant de Quislingsvennlige elementene i NS, med særlig [[Albert Viljam Hagelin]] i spissen, som vurderte det slik at den tysk-vennlige Lie ville innebære en tysk overtakelse av partiet.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 148&ndash;151.</ref>
Det norske nasjonalsosialistiske anti-Quislingsmiljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', med [[Hans S. Jacobsen]], [[Johan Bernhard Hjort|Johan B. Hjort]] og [[Victor Mogens]] i spissen, oppsøkte Lie for å få ham til å overta NS.<ref>[[#refFigueiredo2002|Figueiredo 2002]], s. 224, 236.</ref>
Men til tross for at [[Heinrich Himmler]] støttet Lie, hadde Quisling [[Adolf Hitler]]s støtte, og dette ble utslagsgivende.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 157&ndash;159.</ref>

Både Lie og justisminister [[Sverre Riisnæs]] ble under hele krigen mistenkeliggjort av mange i NS, både på grunn av deres tidligere uttalte NS-motstand og deres sterke tyskvennlighet. Skepsisen ble ikke mindre av deres nærhet til Himmler og at han fikk dem inn i begge regjeringene under krigen og inn i ledelsen av [[Norges SS]] og [[Germanske SS Norge]].