Redigerer John Dee (avsnitt)

=== De siste årene ===
Etter dronningens død i 1603 ble Dee avvist av hennes etterfølger, [[Jakob I av England|Jakob 1.]] I sine siste år måtte han selge biblioteket sitt i Mortlake, bok for bok, for å ha til livsopphold for seg og sin familie.<ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 198)</ref> Han forlot Manchester i [[1605]] for å kunne reise til [[London]],<ref name="CFS2">Fell-Smith, Charlotte (1909): [http://www.johndee.org/charlotte/Appendix1/ap1.html ''John Dee: 1527–1608: Appendix 1'']. London: Constable and Company.</ref> men forble bestyrer i Manchester, om enn i navnet, fram til sin død.<ref>Frangopulo, N. J. (1962): ''Rich Inheritance''. Manchester: Education Committee; ss. 129-130</ref> Datteren Katherine sørget for Dee til hans død<ref name="CFS2" /> i Mortlake i slutten av [[1608]] eller tidlig [[1609]], i en alder av 82 år. Nedtegnelser i sognekirken om nøyaktig dødsdato har gått tapt.<ref name="CFS" /><ref name="BL"> Aubrey, John (1898): [http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Obits2/Dee_Aubrey.html ''Brief Lives chiefly of Contemporaries set down John Aubrey between the Years 1669 and 1696'']. Clarendon Press. Redigert av R Barber, Boydell Press, 1982</ref>

Så gikk det ikke bra med Kelley heller. Først ble han riktignok bøhmisk [[statsborger]] og slått til [[ridder]] av keiseren selv, med tittelen «de Imany» som viste til hans påståtte irske herkomst. Han kjøpte en del eiendommer, blant annet bygningen som i dag kalles Fausthuset.<ref>[https://www.mysteriumtours.com/the-house-of-faust/ «Fausthuset» i Praha]</ref> Men 6. mai 1591 ble han fengslet i Krivoklat-slottet, to dagsreiser unna Praha, og holdt innesperret under forferdelige forhold. Han ble siden løslatt, men arrestert igjen i 1596, enten det skyldtes en [[duell]] eller gjeld. Hans eiendommer ble beslaglagt og solgt som dekning for gjelden. Kelleys kone og den 15 år gamle datteren Elizabeth gikk til sak for å få tilbakeført eiendom, og fikk hjelp av en ung [[sakfører]] fra Praha, John Leo, som Elizabeth giftet seg med. Kelley satt denne gang fengslet langt borte, i Most-slottet, der han skrev ''De Lapide Philosophorum'', utgitt i [[Hamburg]] i 1676.<ref>[http://collections.soane.org/b6531 ''Tractatus duo egregii de lapide philosophorum''], [[Sir John Soane's Museum]], London</ref> Om hans død fortalte alkymisten Simon Tadeas Budeck fra Leslin, som kanskje kan ha møtt Kelley, at «Edward Keleus» satt i Most-slottet «med sitt trebein og sine manglende ører, og han ble holdt borte fra sin kone og datter. Ved juletid i 1597 klatret han ned fra sitt fengsel; hans bror ventet med en kjerre under.» Men han ramlet ned i [[borggård]]en, og brakk det andre beinet sitt. Så ble han hentet tilbake til slottet for å få behandling. Han ba om å få møte konen og datteren, og det ble gitt tillatelse til dette. Kelley snakket engelsk med sin kone, og [[Flandern|flamsk]] og [[latin]] til (ste)datteren. Han ba om vann, drakk av det og døde. At stedatteren hadde vært til stede, ble siden bekreftet av Elizabeth.<ref>[https://www.lrb.co.uk/the-paper/v23/n08/charles-nicholl/the-last-years-of-edward-kelley-alchemist-to-the-emperor Charles Nicholl: ''The Last Years of Edward Kelley'']</ref>
[[Fil:James I, VI by John de Critz, c.1606.png|thumb|upright|Dee fikk ingen forståelse hos kong [[Jakob I av England]] (1566–1625) for sin særegne kunnskap.]]