Redigerer Johan Wilhelm Normann Munthe (avsnitt)

== Samlervirksomhet ==
Omkring 1895 tok Munthe til å samle på kinesisk kunst og kunsthåndverk, en virksomhet han fortsatte med til slutten av 1920-årene.<ref name="Huitfeldt" /> Munthe samlet billedkunst, men også [[porselen]], [[bronse]]- og [[jade]]gjenstander, skulpturelle gjenstander, drakter, uniformer og våpen. Hans sentrale posisjon og tilknytningen til ledende politikere, skaffet ham tilgang til objekter.<ref name="Huitfeldt" />

Ved besøk i hjemlandet i 1907 overdro Munthe de første kinesiske kunstgjenstandene til [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] i Bergen. I de påfølgende år, fram til konens død i 1916, sendte Munthe flere forsendelser med gjenstander til Norge. En del av hans samling gikk tapt i husbrann i 1911, men Munthe fortsatte samlervirksomheten. Stesønnen beskriver hvordan kinesiske antikvitetshandlere i 1925 regelmessig oppsøkte Munthe i hans hjem for å selge objekter.<ref name="Grantham" /> Gjennom samarbeid med amerikaneren Charles R. Arrott fikk Munthe i 1925 dokumentert og katalogisert den samlingen han da hadde i Kina.<ref name="Huitfeldt" /> I årene 1930 til 1935 fulgte flere forsendelser av gjenstander til Norge. Etter å ha kommet i kontakt med forskeren William B. Pettus ble deler av samlingen to år senere sendt til [[USA]], med tanke på salg der inntektene skulle gå til et humanitært fond. Først i 1964 ble disse gjenstandene brakt til Bergen.<ref>Sissel Hamre Dagsland: «Kinesiske skatter fram i lyset», ''Bergens Tidende'', 20. mai 1994, s. 39.</ref>

Det er reist spørsmål omkring omstendighetene rundt måten Munthe tilegnet seg gjenstandene.<ref>Torbjørn Færøvik: [http://blog.kinaforum.com/2010/05/johan-wilhelm-normann-munthe-general-og.html  «Johan Wilhelm Normann Munthe. General og kunstsamler i Midtens rike»], Kinaforum.</ref> Selv om Munthe framhevet at gjenstandene ble kjøpt, kan noen av dem ha stammet fra plyndrede kinesiske palasser og templer eller være framkommet for salg ad annen, ulovlig veg. Det har også vært pekt på at gjenstander kan ha vært ført ut av Kina uten samtykke fra landets myndigheter.<ref>Sidsel Valum: «Samling i gråsonen», ''Dagens Næringsliv'', 2. april 2005, s. 32.</ref> Muligheten for at Kina vil kreve samlingen tilbakeført er også antydet.<ref>Bjørn Westlie: «Det store skattkravet», ''Dagens Næringsliv'', 20. august 1994, s. 14.</ref>

En del av det omkring 2500 gjenstandene Munthe donerte er utstilt i [[Kinasamlingen i Vestlandske kunstindustrimuseum|Kinasamlingen]]<ref>[http://www.bergenartmuseum.no/Default.asp?enhet=kunstindustri&kat=237&sp=1 Kinasamlingen] {{Wayback|url=http://www.bergenartmuseum.no/Default.asp?enhet=kunstindustri&kat=237&sp=1 |date=20080420074730 }}, Vestlandske Kunstindustrimuseum.</ref> ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Blant gjenstandene er en samling søyler fra [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass]], i 2013 ble det inngått en avtale om å returnere syv av disse søylene fra museet i Bergen til palassmuseet i Beijing.<ref>NRK Dagsrevyen 16.12.2013.</ref> [[Iver Munthe Daae]] var også en ivrig samler av kinesisk kunst.