Redigerer Johan Throne Holst (avsnitt)

== Sjokoladefabrikken Freia ==
[[Fil:Freiauret_egertorget_oslo.jpg|thumb|«Freiauret» på hustaket til Thunegården ved [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet har logo, neonlys og klokke og ble oppsatt i 1909.{{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
[[Fil:Freia Chocoladefrabrikk Oslo.jpg|thumb|Freias fabrikk på Rodeløkka i Oslo sett fra [[Gøteborggata (Oslo)|Gøteborggaten]].]]

I 1892 kjøpte han den nyoppstartede Freia Chocolade-Fabrik, som hadde syv ansatte og tilhold i en rønne på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Kjøpesummen var 9&nbsp;000 kroner.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> Han var disponent fra 1898 og administrerende direktør fra 1918. Han utviklet fabrikken til å bli Nordens største i sitt slag, og allerede i 1899 hadde den en markedsandel på 28&nbsp;% i Norge. I 1898 hadde fabrikken blitt et aksjeselskap med 150&nbsp;000 kroner i aksjekapital.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> Holst brukte utenlandske selskaper, deriblant [[Carlsberg]], [[Unilever]], [[Chocolat Menier]] og [[Cadbury]], som forbilder, og i 1913 hadde markedsandelen steget til 52&nbsp;%.<ref name="NBL" /> Freia gjorde seg ledende med sin produksjonsmessige innovasjon, store produktutvikling og nye former for markedsføring.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> I 1914 ble en egen reklamesjef ansatt, og Throne Holst hadde tilknyttet seg en ledergruppe.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> 

Det ble etablert datterselskaper i Danmark og Sverige, et utsalg i Paris og tanker om en fabrikk i London. Men mellomkrigstiden bød på trange økonomiske kår, og blant utenlandssatsningene var det bare [[Marabou|AB Chokladfabriken Marabou]] i Sverige som overlevde. 

Freia klarte å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene i Norge, med unntak av [[Minde Chokoladefabrik]], [[A. Bergene]] og [[Nidar]].<ref name="Sjokoladefabrikken" />

=== Sukkerkjøp for den norske regjering ===
Under den første verdenskrig reiste han et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.<ref name="MBL" />

=== Industrielt program ===
Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken ''Industri og industrielle problemer'', hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til [[Norges Industriforbund]] sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»<ref name="Virksomme" /> Blant Holsts velferdsordninger var hygienereformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere, landets første bedrift med 48 timers arbeidsuke, den moderne kantinen [[Freiasalen]] og en egen park for de ansatte, [[Freiaparken]]. I 1907 opprettet fabrikken et eget kjemisk laboratorium, og i 1916 ansatte man landets første bedriftslege, [[Carl Schiøtz]], som senere ble professor i hygiene og bakteriologi. Holst opprettet flere legater, blant andre A/S Freia Chocolade-Fabriks medisinske fond og et større fond for ernæringsforskning, som ble oppkalt etter ham selv, og som først og fremst skulle lønne et professorat i faget.

Et annet moment i Holsts industrielle program var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere».<ref name="NBL" /> Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert av [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], som først aksepterte dette i 1990-årene.<ref name="NBL" />