Redigerer Johan Herman Wessel (avsnitt)

== Forfatterskap ==
En av Wessels komiske fortellinger er ''Herremanden''. Her forteller han om en [[gods]]eier som kommer til [[helvete]] fordi sønnen har brukt opp farens formue på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme [[skjebne]]. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen. 

Wessels hovedverk<ref>https://www.apollon.uio.no/artikler/2000/norske.html</ref>{{bedre kilde}} er ''[[Kjærlighet uten strømper|Kiærlighet uden Strømper]]'', et [[parodi]]sk sørgespill med [[satire]] over tomme konvensjoner og det [[fransk]]e psevdoklassiske [[drama]]. Stykket ble en suksess, utgitt [[anonym]]t i [[1772]] og oppført 1773 første på teateret ''Den Kongelige Danske Skueplads'' i København.<ref>https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside</ref> Stykket settes fortsatt opp den dag i dag. Et annet av hans skuespill er ''[[Anno 7603]]'' fra 1781. Dette er lite kjent, og har trolig aldri vært oppført – men er ''[[science fiction]]''-aktig med sin skildring av en [[tidsreise]].<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/789c061a52bbcb7c1a92f2fce1ddda0c?lang=no#3</ref>{{bedre kilde}}

I mange av sine verk har Wessel satt en [[humor]]istisk ramme rundt et alvorlig tema. Hans mest kjente dikt er ''[[Smeden og Bageren]]'', hvorfra uttrykket «å rette baker for smed» er blitt et stående uttrykk på både norsk og dansk.<ref>https://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/sprogbrevet-dr/sprogbrev-nr-10/skeve-citater</ref>{{bedre kilde}} Det handler hovedsakelig om lovens makt, og den glemte fornuften. Han har også skrevet ''Hundemordet'', ''Gaffelen'' og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker den dag i dag. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med [[ode]]r til [[søvn]]en - egentlig en ode til døden<ref>https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside</ref>{{bedre kilde}} og nøysomheten.   

Wessel skrev sitt eget [[epigram]]:
{{sitat|Han aad og drak, var aldrig glad<br />
Hans Støvlehæle gik han skieve.<br />
Han ingen Ting bestille gad.<br />
Tilsidst han gad ei heller leve.|Johan Herrman Wessel}}

I tilknytning skrev [[H.C. Andersen]] en hyldningsparafrase over epigrammet:
{{sitat|Du aad og drak, var sjelden glad,<br/>
Gik dine Støvlehæle skjæve,<br/>
Tilsidst Du Døden ønske gad —<br/>
Til Straf skal Du nu evig leve!|H.C. Andersen: ''Vignetter til danske Digtere''<ref>{{kilde bok
| forlag=C. A. Reitzel
| forfatter=H.C. Andersen
| tittel=Vignetter til danske Digtere
| år=1832
| sted=København
| side=37
}}</ref> }}