Redigerer Johan Cornelius Krieger (sjøoffiser) (avsnitt)

=== Under Englandskrigene ===
Under Englands  [[Slaget om København (1807)|overfall]] på København 1807 skyndte man seg til å gi Krieger kommando over det mobile sjøforsvar; ved hans utrettelige aktivitet og mot lykkedes det også å forpurre den engelske flåtes angrep fra sjøsiden. Han kunne  naturligvis ikke  hindre fiendens bombardement av hovedstaden fra landbatteriene. [[1808]] fikk han overkommandoen over [[kanonbåt]]forsvaret i [[Øresund]] og langs [[Sjælland]]s østkyst. Samme år ble han forfremmet til [[kommandør]]. Hans underlagte styrke, som i sommerens løp var vokst til 33 kanonfartøyer benyttet han med fremragende dyktighet; i juni erobret han en engelsk orlogsbrigg samt noen svenske [[Handelsflåte|koffardiskip]], i oktober samme år fordrev han med sine båter det blokkerende engelske linjeskipet «Africa» som  på et hengende hår nesten var biltt erobret. I [[1810]] ble hans kommandoområde utvidet til farvannet mellom Nakkehoved og [[Møn]], og [[1812]] fikk han dessuten kommando over kanonbåtene i [[Storebælt]].

Krieger, som i 1812 avanserte til kontreadmiral, var under hele [[Kanonbåtkrigen|krigen]] til [[1813]] med på å lede dette kanonbåtsforsvaret og kom på slutten i et personlig forhold til [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] som satte pris på ham så mye at han også i krigens siste del betrodde ham å innlede forhandlinger om [[Våpenhvile|våpenstillstand]] med den engelske øverstkommanderende, admiral Hope (George Johnstone Hope eller William Johnstone Hope). Dette forsøk mislykkes for ham, og senere ble han med kongen til [[Fyn]] som øverstkommanderende over sjøforsvaret, mens [[Kielfreden|fredsforhandlingene]] ble ført i [[Kiel]].