Redigerer Johan Augustinussen (avsnitt)

== Lokale verv ==
=== Lærer og kirkesanger ===
[[Fil:Tittelblad ministerialbok crop.jpg|thumb|Tittelbladet fra [[Kirkebok|klokkerboken]] for Nesna sokn fra 1842. Med sirlig håndskrift: ''Ministerialbog til Brug for Kirkesangeren i Nesna Sogn. Begyndt 1842.'']]
Skolevesenets tilstand på Nesna på begynnelsen av 1800-tallet beskrives som «begrædelig».<ref name="Jenssen7273" /> Den lærdom Augustinussen selv hadde fått var for det meste hjemmefra, og gjennom at presten lånte ham bøker. Da han på Stortinget ble spurt om hvor han hadde studert, svarte han: ''«Jau, dæ ska e sei dokker, heime i ovnskråa hos ho Kerstinæ»''.<ref name="Jenssen109" /> Det var klokkeren som hadde ansvar for undervisningen, og Nesna hadde vært belemret med flere dårlige klokkere. Klokker Müller måtte i 1811 fratre sitt embete «på grunn av hor», og hans etterfølger Peter Eggen, som var klokker i Augustinussens barne- og ungdomsår, gikk det ikke bedre med. Han var skomakersvein uten pedagogiske kvalifikasjoner, og drakk og «la seg etter damer». Jenssen skriver at ''«han hadde ingenting å lære bort – av den enkle grunn at han ingenting kunne»''.<ref name="Jenssen7273" /> Daværende sokneprest [[Christian Qvale]] ga ham attesten ''«Han forenede Usædelighed med den største Udygtighed»''.<ref name="Jenssen7273" />, mens den senere presten Dometius skrev om Eggen at ''«Han dyrkede både [[Dionysos|Bacchus]] og [[Venus (gudinne)|Venus]] og var til almindelig Forargelse»''.<ref name="Jenssen77" />

Dette var bakgrunnen for at Augustinussen allerede rett etter [[konfirmasjon]]en, trass i mangel på skolegang, ble satt til å være omgangsskolelærer av sokneprest Krogh. Omgangsskolen skulle være forberedelse til fastskolen, hvor barna skulle lære «Inneadlæsning» og «Ordforstand».<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s. 92</ref> Fra 1826 var han også huslærer for sokneprest Kroghs barn. Her fikk han tilgang til Kroghs relativt rikholdige bibliotek.<ref name="Jenssen109" /> Fastskolen i Nesna ble bygd i 1823, allerede 37 år før [[lov om almueskolevæsenet|loven om almueskole]] fra 1860 krevde fast skolehus.<ref name="HM" /> Det var tradisjon at klokkeren var lærer her. Peter Eggen ble omsider suspendert fra klokkerstillingen i 1829 og døde samme år.<ref name="Jenssen77" /> Da klokkerstillingen ble ledig, ble Augustinussen oppnevnt i 1830, bare 22 år gammel.<ref>[[#Jenssen109|Jenssen (1998)]] s. 109, [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51. Ifølge [[#HM|Helgeland Museums artikkel om klokkergården]] begynte han i 1834.</ref>  Klokkeren ble også kalt «kirkesanger», og denne tittelen blir brukt om Augustinussen blant annet i forbindelse med Stortinget.<ref name="LindAK51" /> Han hadde denne stillingen til han ble pensjonist i 1878, altså en periode på nesten 50 år.<ref>[[#Jenssen109|Jenssen (1998)]] s.109 og s.211, ifølge [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51 satt han i stillingen til sin død i 1888.</ref> Han var medlem av skolekommisjonen i samme tidsrom,<ref name="HM" /> og ledet også konfirmasjonsundervisningen når presten var opptatt på annet hold. [[Anton Christian Bang]] sier om dette at ''«hans dygtige og livlige Undervisning var præget af Alvor uden nogen udtalt Varme»''.<ref name="Bang78" />

[[Fil:Klokkergården Nesna.jpg|thumb|venstre|Nesnas første skolebygning oppført i 1823. Den var Augustinussens arbeidsplass og hjem fra 1830 til 1878.{{Byline|Finn Rindahl}}]]
Som kirkesanger hadde Augustinussen rett til å disponere en kommunal klokkergård på Sandnes ved utløpet av [[Ranfjorden]]. Han valgte imidlertid å bo i en trang leilighet i skolebygningen.<ref name="Jenssen111" /> Skolebygningen var i 1856 (etter ombygginger i 1853) 20,5 x 9 [[alen]].<ref name="Lovund96" /> I første etasje var det skolestue, kjøkken og dagligstue for klokkeren, mens rommene i andre etasje ble brukt til bolig. Opprinnelig var det internat for skoleelever langveisfra på loftet. Den var i bruk som skolebygning til 1886, og siden som klokkerbolig.<ref name="HM" /> Etter at han ble pensjonist i 1878, bygde Augustinussen seg en privatbolig kloss i vestveggen til skolestua hvor han bodde resten av livet.<ref name="Jenssen211" /> Dette huset ble siden flyttet litt unna. Både skolestua og Augustinussens hus står fortsatt på Nesna.<ref name="HM" /> Skolestua er regnet for å være «landsdelens eldste bygning for fast organisert skole for almuen».<ref name="Lovund96" />

Da Augustinussen ble klokker, var Jens Andreas Krogh sokneprest i Nesna. Han ble i 1841 etterfulgt av Georg Greve, som var prest fram til 1850 da Rasmus Dometius overtok, og i 1866 ble Dometius etterfulgt av Henning Stub.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]], Liste over sogneprester i Nesna</ref> Stub og Augustinussen tok begge avskjed i 1878, men ifølge Jenssen ble det ''«paradoksalt nok størst oppmerksomhet rundt klokkeren»''.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.210</ref>

Johan Augustinussen satte dype spor etter seg innen skoleverket på Nesna, og fikk utvidet både skoletiden og fagkretsen.<ref name="HM" /> Jenssen omtaler hans lærerkarriere som ''«en lærergjerning som både i kvalitet og kvantitet fikk stor og positiv betydning for utviklinga på Nesna»''.<ref name="Jenssen109" />

=== Ordfører ===
[[Formannskapslovene]] ble vedtatt i 1837 og innført fra 1. januar 1838. Hvert [[prestegjeld]] skulle utgjøre et [[formannskapsdistrikt]]. [[Nesna prestegjeld]] besto da av Nesna og Dønnes [[sogn]], og Johan Augustinussen ble ett av tre medlemmer i det første formannskapet i Nesna. De andre to var Johan Abrahamsen fra Nesna og Johan Friderich Buch fra [[Dønna|Dønnes]].<ref name="Jenssen108" /> Protokollen fra det første formannskapsmøtet er kortfattet:{{Sitat|Aar 1838 den 8.de Juli var undertegnede Formænd for Næsne Prestegjeld samlede på Næsne for at velge Ordfører; til hvilken ble valgt Kirkesanger Johan Augustinussen, og til Viceordfører Gaardmand Johan Abrahamsen Næsne.<br />Saaledes forrettet bevidnes [Underskrevet Johan Augustinussen, Johan Abrahamsen, Johan Friderich Buch]|Møteprotokoll Nesna formannskap.<ref name="Jenssen108" />}}

[[Fil:Nesnaordførere.jpg|thumb|400px|Fra ordførergalleriet i kommunestyresalen i Nesna. Som første ordfører er Augustinussen lengst til venstre på bildet. De fire neste er [[Fredrik Christian Sand]] (1813–1871), [[Elias Olsen]] (1823–1891), Jacob Fredrik Zahl og Carl Jøsevold.]]
Augustinussen hadde siden 1830 vært lærer og kirkesanger, og i den egenskap også medlem av skolekommisjonen. I 1835 forteller ''Medicinalmeldingen for Helgeland'' at han også hadde vært engasjert som [[vaksinasjon|hjelpevaksinatør]] under distrikstlege [[Johan Friederich Winther]] (1767–1846), for vaksinering mot [[kopper (sykdom)|kopper]].<ref name="Jenssen110" /><ref>[#kbokNesna|Ministerialbok for Nesna (1829-1839)] Kirkeboken hadde egen kolonne for vaksine mot kopper.</ref> Han var 30 år gammel da han ble valgt til ordfører, og var ordfører på Nesna i to perioder, fra 1838 til 1848 og fra 1850 til 1854.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.110 Ifølge [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51 var han «herredsordfører fra 1838 i 18 aar»</ref> Bare to senere ordførere i Nesna, [[Elias Olsen]] (1823–1891) og [[Arne Langset]], har hatt tilsvarende lang fartstid.<ref name="Jenssen110" /> I denne første tiden ble ordførervervet virkelig ansett som et ''tillits''verv, herredstyret gjorde ofte vedtak på formen «det overlates til ordføreren å foretage seg det nødvendige».<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.117 Jenssen bemerker videre at «et slikt vedtak er utenkelig i et kommunestyre av i dag.» Jenssen var selv ordfører i Nesna fra 1988 til 1991.</ref> Dette vises også i at herredsstyret først 20. oktober 1839, femten måneder etter ordførervalget, ble innkalt for første gang. Ordføreren syntes ikke viktige nok saker hadde foreligget for å ta folk ut av arbeid i utrengsmål.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s. 112</ref>

=== Kommunekasserer ===
Tilliten til Augustinussen fikk sterkt uttrykk i at han i sin første ordførerperiode også «fungerte som kommunens administrasjon».<ref name="Jenssen117" /> Det var en gammel praksis at stedets sokneprest skulle bestyre fattigkassen og skolekassen, men da Krogh forlot Nesna i 1841 vedtok formannskapet en annen ordning. Johan Augustinussen ble ansatt som kasserer med ansvar for fattigkassen, med en lønn på to [[speciedaler|Spd.]] pr år. Han ble også ansvarlig for skolekassen i Nesna (men ikke Dønnes) med en lønn på én Spd. per år.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.217 [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51 oppgir at han var «kommunekasserer fra 1840»</ref> Dette vedtaket ble gjort av formannskapet hvor Augustinussen selv var ett av tre medlemmer, men ifølge Jenssen så ingen «noe betenkelig i dette».<ref name="Jenssen117" /> Jenssen bemerker videre at Augustinussens regnskaper alltid var i «mønstergyldig orden» i motsetning til regnskapene for skolekassen i Dønnes som han ikke var ansvarlig for.<ref name="Jenssen117" /> Lønnen økte med årene, i 1876 fikk han 30 Spd. per år for oppsynet med fattigkassen.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.131</ref> Augustinussen var kommunekasserer til han pensjonerte seg i 1878; da overtok tidligere ordfører Jacob Fredrik Zahl. Zahl ble i 1883 etterfulgt av [[Ivar Anton Ivarsen Mehus]], som også ble Augustinussens etterfølger i en annen egenskap, da han i 1884 ble Nesnas andre stortingsrepresentant.<ref name="Jenssen211" />

=== Bibliotekar ===
Nesna hadde hatt en halvoffentlig boksamling, og ifølge [[Axel Coldevin]] ble det etablert en folkeboksamling for Nesna og [[Hemnes]] i 1814 etter initiativ fra [[Mathias Bonsach Krogh|biskop Krogh]]. I 1839 vedtok herredstyret å opprette et «Almuebibliotek for Næsne Prestegjeld». Sokneprest Krogh ble satt til oppsynsmann og regnskapsfører for biblioteket, som trolig ikke var mer enn en samling bok-kister. I 1841 overtok Augustinussen ansvaret. og besørget utlån fra klokkergården til 1865. I 1844 oppgir han at samlingen er på 33 nye og 88 «eldgamle» bøker.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s. 114</ref>

=== Poståpner===
Lindstøl oppgir at Augustinussen var poståpner på Nesna i 14 år; med dette mener han perioden fra 1843 til 1857.<ref name="LindAK51" /> «Næsne poståpneri» ble opprettet ved [[kongelig resolusjon|kgl. res.]] av 28. juli 1842.<ref name="poststed"/> Det er uvisst om Augustinussen var den første poståpneren; en poståpnerprotokoll fra 1843 nevner «kirkesanger Augustinussen», og det er sannsynlig at han også var poståpner i 1842.<ref name="poststed"/>

Under den formelle konstitueringen som poståpner den 19. november 1851, oppgir postverkets protokoll navnet ''August Møller Augustinussen''.<ref name="poststed"/> Lindstøl tolket dette som samme person, mens det i virkeligheten var den eldste sønnen til Johan Augustinussen. Dette betyr at Johan Augustinussen var poståpner i 8 eller 9 år &ndash; fra 1842 eller 1843 til 1851.<ref group="lower-alpha" name="postaapneri">Johan Augustinussen brukte ikke ''August Møller'' som mellomnavn; dette var navnet på hans eldste sønn. Da Johan Augustinussen ble døpt i 1808 er hans navn i ''ministerialbok for Næsne præstegjeld'' oppført som ''Johannes''. Da han ble konfirmert i 1824, blir han i oversikten over «Confirmerede Drenge» omtalt som ''Johannes Augustiniussen Langseth''. Da datteren Christine Oline (f. 23. februar 1846) ble døpt 31. mai 1846, er han oppgitt som ''Johan Augustinussen''. Ved sin død 21. november 1888 er hans navn i kirkeboken oppført som ''Kirkesanger Johan Augustinussen''.</ref>

Fra 1. juli 1857 ble hovedpostkontoret flyttet til dampskipsanløpsstedet [[Vikholmen (Hugla)|Vikholmen]] like øst for øya [[Hugla]],<ref name="poststed"/><ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s. 150</ref> og samme dag overtok handelsmann [[Lars Aagaard Meyer]] (1831&ndash;1909) som poståpner.<ref name="poststed"/>

Den årlige lønnen som poståpner var 4 Spd. i 1842;<ref name="poststed"/> i 1857 var den økt til 24 Spd.<ref name="poststed"/><ref group="lower-alpha" name="næsne_postaapneri">NÆSNE poståpneri, i Næsne prestegjeld, Nordre Helgeland fogderi, ble opprettet samtidig med opprettelsen av en del bipostruter i Nordland. Det første stempel av 3-rings type med nr 221 ble antakelig nyttet fra frimerkenes utgivelse i 1855 og 1856. Omkring 28. januar 1859 ble postkontoret tilsendt datostempel av 1-rings type med stenskrift bokstaver. Selv om poststedet ble flyttet til Vikholmen den 19. november 1851, beholdt det navneformen NÆSNE. Navnet ble endret til VIGHOLMEN 1. januar 1886, og til VIKHOLMEN i 1889. Poststedet var i begynnelsen under Nordland postkontor, under Namsos fra 1866, under Bodø postkontor fra 1. juli 1886 og under Sandnessjøen postkontor fra 1. juli 1910. Poståpneriet ble fra 1. november 1973 benevnt underpostkontor, og fikk fra 1. januar 1977 status av postkontor C. Det ble nedlagt 1. juni 1997.</ref>

===Andre lokale verv===
Augustinussen var forlikskommisjonær i 49 år.<ref name="LindAK51" /> Han hadde også noen lokale funksjoner etter at han pensjonerte seg i 1878.<ref name="Jenssen211" />