Redigerer Jo Benkow (avsnitt)

== Stortingsrepresentant ==
Benkow medvirket, sammen med partifellene Løken og [[Rolf Presthus]], til å sikre [[John Lyng]] førsteplassen på Høyres liste i Akershus ved stortingsvalget i 1957. Han fremmet Lyng som motkandidat til [[Alv Kjøs]] som formann i Høyres sentralstyre i 1958. Dette forsøket på et generasjonsskifte førte ikke frem, men Lyng fikk i stedet det viktigere vervet som formann i stortingsgruppen (parlamentarisk leder).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1989|tittel=John Lyng: Samarbeidets arkitekt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=121–122 og 127–130|isbn=82-02-11184-6}}</ref>

I 1965 ønsket ikke Lyng en ny stortingsperiode, tross de borgerliges forhåpninger om et regjeringsskifte. Han oppfordret Benkow til å stille. Høyres nominasjonskomité stilte seg bak [[Kristian Asdahl]] som førstemann på listen, men delte seg mellom Benkow og Presthus på andreplassen. Benkow vant avstemningen mot Presthus på nominasjonsmøtet i mars 1965 og ble valgt inn på Stortinget samme høst.<ref name="Kluge" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=27–29|isbn=82-90554-10-9}}</ref>

Benkow hadde ved nominasjonen til kommunestyret i 1959 opplevd at «et eldre veltjent medlem» holdt hans jødiske bakgrunn mot ham.<ref name="Benkow 230-236" /> Den motstanden han senere møtte i sitt eget kommuneparti, bunnet derimot i en oppfatning av Benkow som for liberal og ambisiøs på egne vegne.<ref name="Benkow 230-236" /><ref name="Hansen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Guttorm|år=1994|artikkel=Stortingspresidenten|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=56–63|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

=== Helse- og sosialpolitikk ===
Benkow fikk, etter eget ønske, plass i [[Stortingets sosialkomité]], hvor han fortsatte arbeidet til sin venn Stray. Han mente at Stray var hovedmannen bak at Høyre så [[velferdsstaten]] som et politisk felleseie og fattet ny interesse for helse- og sosialpolitikken.<ref name="NBL" /><ref name="Benkow 110-124" />

Benkow fikk sin første store lovbehandling allerede med [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]s forslag om [[folketrygden]] i 1966.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm">{{Kilde bok|forfatter=Bratholm, Eva|år=1994|artikkel=Jo Benkow som parlamentariker|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=34–44|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

I 1969 var han saksordfører ved behandlingen av sykehusloven. Loven la ansvaret for drift og utbygging av sykehusene til fylkeskommunene, mens staten stod for det meste av finanseringen, der inntektene fulgte utgiftene. Benkow mente, som stortingsflertallet, at det var riktig å gi «institusjonene en gunstig, men helt nødvendig og berettiget særstilling». Senere kom han til å forandre mening, og Høyre støttet de etterfølgende Arbeiderparti-regjeringenes forsøk på å bremse utgiftsveksten i helsevesenet.<ref name="Berg">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Ole|år=2009|tittel=Spesialisering og profesjonalisering: En beretning om den sivile norske helseforvaltnings utvikling fra 1909 til 2009|bind=1|side=207–212|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statens helsetilsyn|isbn=978-82-90919-14-1}}</ref>

=== 1970-årenes verdikonflikter ===
[[Odvar Nordlis regjering|Nordli-regjeringen]] forberedte en stortingsmelding om kriminalpolitikken, som gikk inn for mildere straffereaksjoner og større vekt på rehabilitering. Da Høyre fikk formannsvervet i [[Stortingets justiskomité]] etter valget i 1977, tenkte Høyres parlamentariske leder [[Kåre Willoch]] at Benkows milde fremtoning sammen med et budskap om en stram justis kunne appellere bredt.<ref name="Notaker 31-34">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=31–34}}</ref> Kriminalmeldingen av 1978 ble en belastning for regjeringen. Da Stortinget behandlet meldingen i 1980, hadde Arbeiderpartiet skiftet justisminister og sa seg villige til å forhandle om en mer moderat politikk. Høyre gikk også med på noe mer bruk av [[åpne fengsler|åpen soning]].<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /><ref name="Notaker 31-34" /> 

Høyre var dypt splittet i 1970-årenes spørsmål om familie, kjønnsroller og seksualitet. Arbeiderparti-regjeringen hadde lagt frem et forslag til lov om likestilling mellom kjønnene i 1975. Lovforslaget tilfredsstilte hverken [[kvinnebevegelsen]], som ønsket en rent kvinnepolitisk lov, eller de borgerlige. Benkow ledet et partiutvalg som formulerte Høyres alternativ, og han forhandlet så med Arbeiderpartiet. De entes om et kjønnsnøytralt likestillingsbegrep, men Høyre måtte godta et tillegg om kvinnens stilling. Høyre fikk Arbeiderpartiet med på at loven ikke skulle gripe inn i familie- eller troslivet. Willoch, Stray, [[Lars Roar Langslet]] og [[Håkon Kyllingmark]] overtalte skeptikerne i stortingsgruppen til å støtte Benkows forhandlingsresultat, slik at likestillingsloven kunne vedtas i 1978.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=64–67}}</ref> 

Høyres stortingsgruppe stemte samlet imot å utvide adgangen til abort i 1975 og imot rett til selvbestemt abort i 1978. Derimot var holdningene blant partiets velgere i bevegelse.<ref name="Sejersted 360-367">{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|år=1984|tittel=Høyres historie: Opposisjon og posisjon, 1945–1981|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=360–367|isbn=82-02-04993-8}}</ref> Benkow var opprinnelig abortmotstander, men begynte å tvile.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /> Han mente, som Willoch, at det viktigste var å få ned aborttallene. Partiledelsen avverget at Høyres landsmøte i 1980 voterte over en innstramming av abortloven.<ref name="Sejersted 360-367" /> Benkow støttet løsningen med å stille partiets representanter fritt. Samtidig medgav han at han personlig mente at avgjørelsen om abort burde ligge hos den gravide kvinnen.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /> Kritikerne mente at han var holdningsløs og utspekulert.<ref name="Bratholm" /><ref name="Sundar">{{Kilde bok|forfatter=Sundar, Egil|år=1994|artikkel=Partiformannen|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=45–55|isbn=82-05-22507-9}}</ref>