Redigerer Jerv (avsnitt)

=== Vest-Europa ===
I vesteuropeisk sammenheng finnes bare jerv i Finland (på [[Karelen]]), Norge og Sverige (i Skandinavia).<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3"/> Den finske (karelske) bestanden regnes å telle omkring 165–175 individer<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" />, mens den norsk-svenske (skandinaviske) teller cirka 1065 dyr.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Begge bestandene har hatt en økende tendens til nå.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Bestandsestimatene er fra 2012, men inkluderer ikke dyr på russisk side av riksgrensen.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Den skandinaviske populasjonen av jerv har lav [[genetisk variasjon]], noe som indikerer en forutgående [[Biologisk_flaskehals|flaskehalshendelse]].

Norsk jerv lever i tre genetisk og geografisk adskilte grupper: i [[Troms]] og [[Finnmark]], i [[Sør-Norge]] vest for [[Glomma]] og i Sør-Norge nord og øst for Glomma.

I det nordlige norske utbredelsesområdet har bestanden trolig en viss genetisk tilknytning til den finsk-russiske populasjonen (''π'' = 54)<ref name="Zigouris2013" />, men genetiske studier viser at det er en distinkt genetisk forskjell mellom disse to populasjonene. Likeledes viser en studie at den sørlige norske populasjonen (''π'' = 108) er genetisk distinkt fra den øvrige (også kalt ''svensk skogsjerv'') skandinaviske populasjonen (''π'' = 62).<ref name="Zigouris2013" /><ref name="Flagstad2006"/>

Bestanden av norsk jerv har variert. I Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til [[Sverige]] og [[Finland]], fra [[Sør-Trøndelag]] og nordover. Det finnes også en del jerv i [[høyfjell]]sområdene i Sør-Norge. Tidligere fantes jerven over større områder og i mye større antall, men fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på den, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge fra [[1973]] og i Nord-Norge fra [[1982]]. Siden har bestanden vært økende.

Norske myndigheters bestandsmål er på 39 årlige ynglinger. I 2013 var det 44 ynglinger (68 i 2012) og bestanden av voksne dyr ble ifølge [[Rovdata]] regnet å være på cirka 350 individer (395 i 2012).<ref>[http://www.rovdata.no/Jerv/Bestandsstatus.aspx Bestandsstatus. Oversikt over valpekull med jerv i Norge i 2013. Rovdata.] Besøkt 2014-02-27</ref>

Jerven er oppført som ''sterkt truet'' på [[Norsk rødliste for arter]], men det drives noe jakt på arten, både ved [[hiuttak]] og [[lisensfelling]]. Åtejakt og hagle er tillatt.<ref>Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. ''[[Norges jeger- og fiskerforbund]] og [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]]''. [http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/3836997.PDF]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jakt tillates fordi jerven tar [[tamrein]] og [[tamsau]] i prioriterte beiteområder. I [[2008]] fikk norske sauebønder erstattet 10&nbsp;400 sau og lam som drept av jerv, mens [[gaupe|gaupa]] tok 9&nbsp;900 og [[brunbjørn]]en 5&nbsp;300.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500037990&language=0 Direktoratet for Naturforvaltning - «Færre rovviltskader på sau»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Arten er representert i [[Kristiansand Dyrepark]], [[Namsskogan Familiepark]] og [[Polar Park]].