Redigerer Jernbanestasjon (avsnitt)

== De første stasjonene ==
[[Fil:Crownstreetstation.jpg|mini|''Crown Street Station'' i Liverpool fra 1830.]]
[[Fil:Liverpool Road.jpg|mini|''Liverpool Road Station'' i [[Manchester]] var en av de første jernbanestasjonene.]]
Noen av de første jernbanestasjonene var ''Crown Street Station'' i [[Liverpool]] og ''Liverpool Road Station'' i [[Manchester]] som åpnet i [[1830]]. Stasjonen i Liverpool lå et stykke utenfor sentrum av byen fordi høydedragene rundt den var for bratte for datidens [[lokomotiv]], så en brukte hestevogn skyss mellom stasjonen og sentrum. 

Selve stasjonsbygningen var langstrakt og smal plassert i jernbanesporenes lengderetning parallelt med disse. Det var en enkel murbygning som hadde to etasjer. Inngangen på kortsiden førte inn til et rom hvor det var mulig å kjøpe billetter og som fungerte som venterom. Derfra gikk passasjerene ut på plattformen som var mellom stasjonsbygningen og det nærmeste sporet. I andre etasje var der antakelig kontorer eller oppholdsrom for betjeningen. Plattformen var overbygget med et tak som var festet i bygningen og hvilte på en [[søyle]]rekke. Søylene støttet også et [[saltak]]soverbygg som dekket alle tre sporene. På andre siden var der en mur som taksperrene hvilte på. Stasjonen var laget av [[George Stephenson]], muligens ved hjelp av arkitekt John Foster (1787-1846) som iallfall tegnet [[mausoleum|mausoleet]]<ref>[https://www.encyclopedia.com/education/dictionaries-thesauruses-pictures-and-press-releases/foster-john «John Foster (1787-1846)», ''encyclopedia.com]</ref> over William Huskisson, politikeren som ironisk døde av skadene han pådro seg under åpningen ''Liverpool and Manchester Railway'' 15. september 1830.<ref>[https://www.britannica.com/biography/William-Huskisson «William Huskisson», ''Britannica]</ref>

Forbilde for stasjonsbyggene kan ha vært poststasjonen som hadde et [[vertshus]] der de reisende kunne spise og hvile. Der var også billettsalg. Poststasjonene hadde også et åpent overbygg på den ene siden der postvognene kunne kjøre inn.

Frem til 1880 var det vanlig å beskytte de reisende med store tak av tre over [[perrong]]ene , men dette ble et problem pga [[fukt]] fra lokomotivdampen som forårsaket [[råte]] i treet, og [[brannfare]] fra gnistene.<ref>Eivind Hartmann og Øistein Mangset: «Stasjonene - jernbanens ansikt», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/1979 (s. 345)</ref> 

=== USA ===
Den første amerikanske jernbanestasjonen er ''Mount Clare Station'' i [[Baltimore]] bygget i [[1830]]. Denne er enklere utstyrt enn de engelske og hadde bare en mindre murbygning i to etasjer og det fantes ikke noen form for overbygg over sporene. Den hadde omtrent bare et billettkontor ikke venterom. I USA var det vanlig å bruke vanlige vertshus som terminaler og ekspedisjonssteder. Et forbilde for stasjonen i Baltimore kan ha vært tollstasjonen som ikke hadde noen offentlige rom. Denne stasjonstypen fikk sannsynligvis ingen etterfølgere.
[[Fil:Garedelest.jpg|mini|''Gare de l'Est'' (= østbanegården) i [[Paris]].]]
=== Videre utvikling ===
[[Fil:Entrée gare Part-Dieu Lyon.JPG|mini|''Gare de la Part-Dieu'' i [[Lyon]].]]
De engelske stasjoene fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av bygningstypen spesielt på mellomstasjonene. Sporoverbyggene ble videreutviklet og en fikk jernkonstruksjoner med lysåpninger av glass, toghallen. Denne ble et særtrekk for jernbanestasjonsarkitekturen på [[1800-tallet]]. I [[1904]] introduserte ingeniør  Lincoln Bush separate [[betong]]overbygg over de enkelte plattformene som var en billigere løsning, men gav dårligere beskyttelse for de reisende.

[[Sveitserstil]] ble brukt på en rekke nye stasjonsbygninger i Norge, ettersom jernbanen ble bygget ut i de årene stilen var på sitt mest dominerende. Det ble påtalt at det ikke var noe nasjonalt særpreg ved sveitserstilen, og [[dragestil]]en kom i stedet, også som en protest mot den [[Industrialisering|industrialiserte]] [[byggeteknikk]]en som var kommet.<ref>Eivind Hartmann og Øistein Mangset: «Stasjonene - jernbanens ansikt», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/1979 (s. 348)</ref> Jernbanestasjonene ble sett på som et uttrykk for statsmaktens synlige nærvær i bygdene, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at den norske staten kunne være bekjent av den. Stasjonsbygningene hadde venterom for de reisende med toaletter, og være stasjonsmesterens familie[[bolig]]. Større stasjonsbygninger kunne også ha kafé eller restaurant.

I Norge var det to separate venterom fordi jernbanen var inndelt i klasser. Ved de fleste stasjonene var i starten et eget «damerom», ofte tilknyttet eget [[toalett]]. Av økonomiske grunner ble dameerommet oftest sløyfet etter [[1905]]. Direktøren for trafikkavdelingen i hovedstaden uttrykte det slik: «''Gaa ind i Damerummene, og du vil der paa Gulvet finde en Vej lige [[maur|Myrestien]] i en Skov: en Gang fra Døren til - Speilet, men ingen anden. Du kan deraf selv bedømme Nødvendigheden af Damerummet.''»<ref>Eivind Hartmann og Øistein Mangset: «Stasjonene - jernbanens ansikt», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/1979 (s. 345)</ref>