Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

=== Privatbanene ===
Selv om staten etter noe blandede erfaringer med modellen Hovedbanen ble bygget etter, ville ha kontroll med norsk jernbanebygging selv, ble det i perioden 1892–1956 åpnet en rekke private offentlige jernbaner i Norge. Noen av disse ble bygget ut fra transportbehovet til enkeltbedrifter, mens andre ble til som ordinære offentlige jernbaner som skulle tjene et bestemt distrikt. Først ut var [[Sulitjelmabanen]] som ble åpnet på strekningen [[Sjøntså]]-Fossen i 1892 og forlenget til [[Hellarmo]] året etter. Deretter fulgte [[Nesttun-Osbanen]] (1894), [[Lillesand-Flaksvandbanen]] (1896), [[Urskog-Hølandsbanen]] (1896–1898), [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] (1901), [[Holmestrand-Vittingfosbanen]] (1902), [[Valdresbanen]] (1902–1906), [[Lierbanen]] (1904), [[Dunderlandsbanen]] (1904), [[Grimstadbanen|Grimstad-Frolandbanen]] (1907), [[Thamshavnbanen]] (1908–1910),[[Rjukanbanen]] (1909), forlengelse av Sulitjelmabanen til Fagerli (1915), [[Solbergfossbanen|Askim-Solbergfossbanen]] (1918) og endelig forlengelsen av Sulitjelmabanen til [[Finneid]] i 1956. Hølandsbanen, Valdresbanen, Dunderlandsbanen og Frolandbanen ble senere overtatt av [[Norges Statsbaner|NSB]] og er senere nedlagt, bortsett fra Dunderlandsbanen som er blitt en del av [[Nordlandsbanen]]. Privatbanene som var bygget for en bestemt bedrifts behov holdt seg lengst i drift (Sulitjelmabanen 1972, Thamshavnbanen 1974 og Rjukanbanen 1991). De resterende ble nedlagt for de flestes del i mellomkrigstiden allerede, da de ble utkonkurrert av veitransporten: Hvittingfossbanen 1931/1938, Lierbanen 1932/1938, Nesttun-Osbanen 1935, Eidsfossbanen 1938 og Flaksvatnbanen 1953.<ref>Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 10-13+20-21</ref>