Redigerer Jernalderen i Britannia (avsnitt)

== Jernalderens økonomi i Britannia ==
[[Fil:Cunobelin coin 2.jpg|thumb|right|upright|Mynt fra stammen ''trinovantene'', Essex og Suffolk.]]
[[Fil:Regini_coin_4.jpg|thumb|right|upright|Mynt fra stammen ''regnenses'' i West Sussex.]]
Det ble utviklet handelsforbindelser i bronsealderen, og selv i [[steinalderen]], som skaffet folkene på De britiske øyer håndverk fra kontinentet. Det er tallrike eksempler på at særlig sverd ble importert og deretter kopiert og tidvis også forbedret av de innfødte på Britannia. Tidlig i [[Hallstattkulturen|Hallstatt-perioden]] ble hoggsverd og stikkvåpen en betydelig importvare, skjønt på midten av 500-tallet synes det som om antallet med varer som ankom hadde sunket, muligens grunnet mer fordelaktig handel med Middelhavet hadde kommet i gang. Gjenstander fra [[La Tène-kulturen]] dukket opp i senere århundrer og ble igjen raskt adoptert og tilpasset av de lokale folkene.

Det synes også som det skjedde et sammenbrudd i bronsealderhandelen en gang tidlig jernalderen som kan bli vurdert på ulikt vis:
# Jevn overgang: utviklingen av jern skjedde parallelt med at bronsesystemet svant hen.
# Rask skrinlegging: jern underminerte bronse og overtok dens sosiale funksjon.
# Bronsekrise: betydelig reduksjon i tilgangen på bronse førte til vekst i tilgangen på jern som til sist erstattet bronse som foretrukket metall.

Slutten på bronsealderen ble et markant brudd på mange vis, noe som antyder raske sosiale endringer. Til tross for lokale variasjoner deler De britiske øyer de stilistiske endringer som er karakteristisk for sen bronsealder og tidlig jernalder med resten av vestlige Europa.<ref>Cunliffe, B. W. (1984): ''Danebury: An Iron Age Hillfort in Hampshire, Vol 2. The excavations 1969-78: The finds''. London: CBA Res Rep 52.</ref> Bruddet i bronsehandelen og overgangen til jern som skjedde på forskjellige steder i Britannia har fortsatt flere åpne spørsmål i når og hvorfor. Forskningen har fortsatt kun vage ideer for mekanismene i denne prosessen. Jern var benyttet for å lage en del objekter før bronsealderen var slutt og ble gradvis mer og mer vanlig mellom 700- og 200-tallet f.Kr. Beklageligvis er det svært lite kunnskap om de sosiale og økonomiske utviklingene i de fire først århundrene av jernalderen i Britannia. Det meste av arkeologien er knyttet til den senere del av perioden, fra rundt 300 f.Kr. og framover.<ref>[http://www.personal.rdg.ac.uk/~lascretn/IAAgenda.htm#F «F. Processes of Change»] {{Wayback|url=http://www.personal.rdg.ac.uk/~lascretn/IAAgenda.htm#F |date=20110212052224 }}, i ''Understanding the British Iron Age, An agenda for action''</ref> Vurdert som helhet er det dog betydelige forskjeller i jernalderens fase rundt 500 f.Kr. og for fasen rundt 50 f.Kr. Ikke bare for at det er mer arkeologisk materiale å vurdere for den yngste fasen, men også for den forskningen som har vært gjort antyder markante ulikheter i både spekteret og formene for de sosiale prosessene i jernalderens samfunn.

Med hensyn til jordbruket og husdyr representerte [[tamdyr]] en betydelige disposisjon av verdi i det førromerske Britannia da okser og kuer kunne bli benyttet som nyttige kilder for [[melk]], [[ost]], kilde til kjøtt og lær, og som trekkraft, foruten at de hadde symbolsk verdi som rikdom i seg selv. I sen jernalder er det et åpenbart skifte synbart som avslører en endring fra en dominans i krøtter til sauer. Økonomisk er sauer betydelig mindre arbeidskrevende da færre mennesker per dyr er nødvendig.

Mens krøtter og sauer dominerer de [[osteoarkeologi]]ske nedtegnelsene<ref>''Osteoarkeologi'', arkeologiske undersøkelser av beinlevninger, fra antikk gresk ὀστέον, osteon, «bein»</ref> er bevis for griser, okser, hunder og sjelden [[tamhøns]] representert over hele øya. Interessant nok der det en generell mangle på dyrelevninger fra jakt eller fra fiske til havs eller vanns, selv i kystsamfunnene. Planter var en råvare til en generelle dietten, men også som fôr og brensel for de viktige ildstedene og ovnene, og planter var nødvendig som underlag i sengene og som byggematerialer, blant annet for strådekte tak. Omliggende skoger ble kultivert og ga ressurser form av tømmer for bygging av hus, gjerder, vogner, hjul, redskaper og som brensel. Marker og grenser ble utviklet i rikelighet, beite var innenfor markene og som kontroll for beitingen. Både dyr og planter ble flyttet rundt i landskapet for å få sesongmessig utnyttelse og således unngå utarming.

En nøkkelvare for jernaldersamfunnet var [[salt]] som ble brukt for oppbevaring og konservering av kjøtt og som «krydder» i maten. Selv om det er vanskelig å bevise med arkeologiske midler, eksisterer det en del bevis. [[Salteri]]er, hvor man koker saltvann for å produsere salt, er rådende i myrlandene i [[East Anglia]]. I tillegg kunne en del nettverk for salthandel strekke seg over 75&nbsp;km.

En viktig politisk og økonomisk medium er [[mynt]]er, og et stor antall mynter fra jernalderen er funnet i Storbritannia som er av stor arkeologisk verdi.<ref>[http://www.finds.org.uk/CCI/ The Oxford Celtic Coin Index]   {{Wayback|url=http://www.finds.org.uk/CCI/ |date=20120629191812 }}, inneholder en database over 37 925 mynter fra britisk jernalderen</ref><ref>[http://web.arch.ox.ac.uk/coins/ccindex.htm The Celtic Coin Index]   {{Wayback|url=http://web.arch.ox.ac.uk/coins/ccindex.htm |date=20110516200129 }}, lenkeside til flere artikler om mynter, produksjon av mynter etc fra britisk jernalderen</ref> En del, slike som gullmynter, ble importert fra det europeiske fastlandet, men andre ble støpt i bronse i sørøstlige England, og er åpenbart påvirket av romerske originaler. De britiske stammehøvdingene overtok og tilpasset seg den kontinentale skikken med å sette deres navn på de myntene som de selv preget, eksempelvis som Tasciovanus fra Verulamium og Cunobelinos fra Camelodunum som identifiserte regionale sondering. Forråd med mynter fra jernalderen er blant annet [[Silsden Hoard]] i [[West Yorkshire]] som ble funnet i 1998. Denne samlingen besto av 27 gullmynter fra sen britisk jernalder og en romersk fingerring.<ref>[http://www.bbc.co.uk/ahistoryoftheworld/objects/cYXaKm7QTQ6RG4OZuLSOfA «Silsden Hoard»], ''BBC A History of the World''</ref> En stor samling av mynter som er kjent som «[[Hallaton-rikdommen]]», ble funnet i en helligdom i nærheten av Hallaton i [[Leicestershire]] i 2000. Den er datert til sen jernalder og besto av 5294 mynter, hovedsakelig tilhørende stammen ''corieltauvi'' i det området som i dag er [[East Midlands]]. Disse forrådene av mynter var gravlagt i 14 adskilte hauger i løpet av flere tiår en gang tidlig på 100-tallet e.Kr.<ref>Leins, Ian (2007): «Coins in context and votive deposition in Iron Age South-east Leicestershire» i: ''The British Numismatic Journal'', Vol '''77''', ss. 22-48.</ref>

Økonomien økte og ekspanderte gjennom hele perioden, men særlig i den siste delen, sen jernalder, og kan vurderes i store trekk som nøkkelendringer i status og sosiale uttrykk.