Redigerer Jens Westly (avsnitt)

=== Konsekvenser av oppfinnelsen av søderbergelektroden ===
Det var professor Joseph William Richards ved Leight University i USA som fant på å kalle den kontinuerlige elektroden for Sønderbergelektroden, etter Sønderberg, som hadde den opprinnelige ideen. Richards og flere andre eksperter var engasjert i å overbevise den internasjonale smelteindustrien om dens fordeler.<ref>[[#EP|Erling Petersen: ''Elektrokemisk A/S'' side 90.]]</ref>

Søderbergelektroden ble nominert til Norges største ingeniørbragd gjennom tidene i ''[[Teknisk Ukeblad]]''.<ref>{{Kilde www| forfatter=Peder Qvale |url=http://www.tu.no/industri/2015/05/15/norges-storste-ingeniorbragd-disse-to-fikk-desidert-flest-stemmer | tittel=NORSKE INGENIØRBRAGDER – Norges største ingeniørbragd: Disse to fikk desidert flest stemmer | besøksdato=16. januar 2016 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media AS | arkivdato=15. mai 2015 }}</ref> Selv om Søderberg fikk æren av å få elektroden oppkalt etter seg, er det imidlertid Westly og Mathias Øvrom Sem, som stod bak de praktiske testene, som til slutt ga en vellykket kontinuerlig elektrode. Det er Westly og Sem som dermed er anerkjent som de egentlige oppfinnerne.<ref name="PRM">{{Kilde www | forfatter=Per R. Mikkelsen | url=https://www.bergverkshistorie.no/Artikkel/Westlys-smelteovn | tittel=Westlys smelteovn | besøksdato=16. januar 2016 | utgiver=Bergverkshistorie.no | arkivdato=2016-09-23 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20160923094730/https://www.bergverkshistorie.no/Artikkel/Westlys-smelteovn }}</ref> I verket ''Elektrische Schmeltzöfen'' om metallurgi er søderbergelektoden beskrevet som begynnelsen på et nytt tidsavsnitt i den elektriske smelteindustrien.<ref name="AB" />

Søderbergelektroden fikk raskt stor utbredelse i hele verden for fremstilling av ferrolegeringer, kalsiumkarbid, råjern, kobber, aluminium, samt andre metaller og stoffer.<ref name="AB" /> I anledning Norsk metallurgisk selskaps 50-årsjubileum i 1986 ble det i jubileumsboken påpekt at Søderbergelektroden sannsynligvis mer enn noe annet la grunnlaget for norsk industris domminerende posisjon innenfor elektrometallurgisk industri.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1986 | redaktør = Nils. H. Lundberg |tittel = Grunnfjellet i norsk industri: en bok til Norsk metallurgisk selskaps 50-årsjubileum | isbn = 8299140706 | utgivelsessted = | forlag = Norsk metallurgisk selskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080600038 | side = 86}} </ref>

Mens søderbergelektroden i de siste årene tas ut av drift i aluminiumsverkene til fordel for andre elektroder, er den fortsatt i bruk verden over for de andre bruksområdene.<ref>{{Kilde www| forfatter=Anders J. Steensen |url=http://www.tu.no/nyheter/energi/2003/09/19/aluminium-over-og-ut | tittel=Aluminium over og ut | besøksdato=17. januar 2016 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media AS | arkivdato=19. september 2003 }}</ref>