Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[Fil:Jens Tvedt - Asallbær 1917.jpg|thumb|Omslaget til ''Assalbær'' fra 1917]]
I 1885 kom den første boka, novellesamlingen ''Inn i fjordarne'', deretter fulgte ''Skuggar og solglytt'' (1886), ''Kjærleik'' (1887) før gjennombruddsboka ''Nybrot'' (1888). ''Vanheppa'' (1891) regnes som en av hans viktigste. Fram til da hadde han gitt ut bøkene selv, men ''Vanheppa'' kom ut på [[Mons Litlerés forlag]]. Tvedt gikk nå inn i sin beste periode som forfatter, blant annen med  ''Madli und' apalen'' (1900) og ''Djup jord '' (1904), den siste med handling som utspiller seg på første halvdel av 1800-tallet og som var hans eneste historiske roman.

Totalt skrev han 25 bøker, alle på det som omtales som klassisk, elegant nynorsk. Selv om han bodde 50 år i Stavanger er miljøet hentet fra fjordlandskap som minner om han barndoms [[Sunnhordland (region)|Sunnhordland]]. Bøkene er godt fortalte, velskrevne, i en stil full av lun humor. 

Fra 1919 fikk Tvedt statens forfatterlønn, en ære han satte stor pris på. 

Det har vært diskutert om Tvedts diktning skal kalles [[heimstaddiktning]]. Professor Idar Stegane hevder i etterordet til «Guds løn» som kom ut på [[Samlaget]] i [[1980]] at Tvedt var en av de fremste representantene for denne litterære sjangeren. Andre hevder at Tvedts forfatterskap er realistisk.

Jens Tvedt ble ikke rik av forfatterskapet. Selv skrev han: ''«Pengar har eg støtt hatt lite av, dei treivst ikkje i lag med meg. Dei vanvyrde skrivingi mi over all måte.»''<ref name="espeland_167">Referert i [[#refEspeland|Espeland]],  s. 167</ref> [[Arne Espeland]] forteller at Jens Tvedt ble tilkalt til Gyldendal hvor han fikk spørsmål om han hadde lyst til å bli rik. Tvedt kunne ikke nekte for at det fristet, men lurte på hvordan det skulle gå til. Svaret var at om han skrev på bokmål var Gyldendal villig til å gi ut bøkene hans og lovet dem aktiv markedsføring. Espeland skriver: ''«Då reiste Jens Tvedt seg frå stolen, knappa frakken, bukka stivt og gjekk rak i ryggen ut gjennom døra.»''<ref name="espeland_168">[[#refEspeland|Espeland]],  s. 168</ref> Flertallet av Norges befolkning leste ikke nynorsk, så Tvedts prinsippfasthet kostet ham dyrt i form av tapt inntekt, en skjebne han delte med andre nynorskforfattere som for eksempel [[Arne Garborg]].