Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Nærings- og energiminister ===
Stoltenberg fikk sin første statsrådspost høsten 1993, da han overtok ledelsen av [[Nærings- og energidepartementet]] etablert samme år, i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]].<ref>Nærings- og energidepartementet ble opprettet fra nyttår 1993 da [[Næringsdepartementet]] og [[Olje- og energidepartementet]] ble slått sammen.</ref> En viktig oppgave var å avklare Norges forhold til [[EU]] når det gjaldt oljepolitikken. Unionen var i ferd med å utvikle et [[oljedirektivet|oljedirektiv]], og det var forhandlinger om hvordan dette – med grunnlag i [[EØS|EØS-avtalen]] – skulle implementeres i Norge, som var områdets eneste store oljeproduserende land med de særlige interesser dette medførte. Stoltenberg og regjeringen valgte å ikke kreve unntak fra oljedirektivet. I stedet ble regjeringen enig med EU om et spesielt tillegg til den norske tiltredelseserklæringen til [[Maastricht-traktaten]]. Stoltenberg mente at dette ville være en tryggere og mer varig løsning enn unntak fra et direktiv som senere kunne endres.<ref>«Det var liten tvil om at statsminister Gro Harlem Brundtland var strålende fornøyd med Stoltenbergs energiske kamp for noe han åpenbart trodde på.» ''Aftenposten''s referat fra Stortingets behandling, 14. desember 1993.</ref>

Da det ble nei-flertall ved [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen i 1994]], falt løsningen med et tillegg til tiltredelseserklæringen bort, og det måtte foretas nye forhandlingsrunder om oljedirektivet. En annen sentral EU-tilpasningssak i denne perioden var endringer i [[konsesjonsloven]], ettersom EØS-avtalen ikke tillot forskjellsbehandling av norske og utenlandske eiere. Fra 1996 skjedde også en endring i norsk alkoholpolitikk, da [[Vinmonopolet]]s produksjons- og importdel ble skilt ut i firmaet [[Arcus]]. I og med dette ble det også åpnet for privat import av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]].

I 1994 la Stoltenberg frem en stortingsmelding om olje- og gasspolitikken. Her ble det åpnet for leteboring i [[Skagerrak]] og utenfor [[Nordland]], noe som provoserte miljøbevegelsen.<ref>«Rasende miljøvernere», ''Nordlys'', 25. februar 1994.</ref> Meldingen inneholdt også et forslag om nye regler for leting i [[Barentshavet]]. Stoltenberg argumenterte i denne sammenheng med at det ville være riktig å hente ut oljen mens vi visste hva den var verdt. Den ville være til liten glede for fremtidige generasjoner om den ble liggende til den «blir like verdiløs som kullet».<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. mars 1994.</ref>

Senere i perioden gikk Stoltenberg også inn for bygging av [[gasskraftverk]] i Norge, noe han hadde vært mot da han var statssekretær i [[Miljøverndepartementet]] i 1990. Det nye standpunktet ble begrunnet med at man burde se Norden som et felles energiområde, og at et norsk gasskraftverk ville kunne erstatte finske og danske [[kullkraftverk]] og svenske [[atomkraftverk]]. I 1990 hadde målet vært å stabilisere norske [[Karbondioksid|CO₂]]-utslipp på 1989-nivå innen 2000.<ref>«Klart for gasskrig», ''Dagbladet'', 15. januar 1996.</ref> Det mest verdifulle feltet på norsk sokkel, [[Trollfeltet]], åpnet sin produksjon 19. juni 1996.

I 1995 og 1996 var Stoltenberg i [[Aserbajdsjan]]. Han inngikk her en samarbeidsavtale, og kom med uttalelser om finansiering av norsk velferd ved oljeutvinning i utlandet.<ref>«Det er et merkelig skjebnefellesskap. Hvis det går bra her, så betyr det at en del av de pengene vi skal ha inn i statskassa etter århundreskiftet til å betale folketrygden og barnehagene og sykehusene, de skal komme fra Det kaspiske hav. Det er litt underlig å tenke på. Men slik er det.» Jens Stoltenberg i et Dagsrevy-innslag september 1996 under åpningen av Norway House i Baku. Referert av Pål Steigan i «[http://www.artemisia.no/magasinet/reiser/baku2.html Statoil – between a rock and a hard place] {{Wayback|url=http://www.artemisia.no/magasinet/reiser/baku2.html |date=20131019171153 }}»; besøkt 9. august 2011.</ref>