Redigerer Jens Hundseid (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Portrett av Vidkun Quisling i uniform..jpg|thumb|Hundseid og [[Vidkun Quisling]] var livslange politiske fiender, men Hundseid valgte likevel å gå inn i Quislings parti [[Nasjonal Samling]] i 1940.{{Byline|Riksarkivet}}]]
Hundseid ble sjokkert da hans gamle motstander Quisling [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|utropte seg til regjeringssjef]] i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], og han skal ha vært redd for represalier fra Quislings side. Hundseid tok inn på et landsens hotell under falsk navn og ba en gammel legevenn skaffe ham «en hurtigvirkende gift som han kunne ta dersom Quislings menn kom». Quislings avgang den 15. april skal imidlertid ha beroliget Hundseid.<ref name="Borgen-253-254" />

Sommeren 1940 begynte [[Gustav Richert]], leder for det tyske rikskommissariatets ernærings- og landbruksavdeling, arbeidet med å omorganisere de norske landbruksorganisasjonene etter [[korporativisme|korporativ modell]]. Han foretok en rundreise rundt i landet for å møte toppene i bondebevegelsen, og i juni kom han til Hundseid, som da var fylkesmann i Buskerud. Richert spurte Hundseid om han ville være interessert i å bli formann i en ny forening, [[Norges Bondesamband]], som skulle erstatte [[Norges Bondelag]]. Hundseid nektet å ta på seg et slikt verv (noe tyskeren godtok) og gjorde det samtidig klart at han ikke var begeistret for å arbeide for Quisling.<ref name="Wyller-37" />

Senere samme år ble Hundseid oppsøkt av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] [[Sverre Riisnæs]]. Kort tid etter la Riisnæs frem en ferdigskrevet erklæring, forfattet av Quisling, hvor det ble forlangt at Hunseid skulle undertegne. Erklæringen inneholdt en unnskyldning til Quisling og en uttalelse om at Hundseid var villig til gå inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) og tale partiets sak i avisartikler. Erklæringen lot seg ikke etterspore etter krigen. Da Hundseid spurte om hva konsekvensene ville bli dersom han ikke undertegnet, skal Riisnæs ha svart «det verste». Dagen etter meldte Hundseid seg inn i NS, en beslutning han etter krigen beskrev som «feig».<ref name="Borgen-254" /> Dette må likevel sees i sammenheng med Hundseids rasepolitiske uttalelser før krigen, da han blant annet i debatten rundt en ny innvandringslov betegnet den norske innvandringspolitikken som en «godfjottpolitikk» og fra Stortingets talerstol retorisk spurte om «vi lager vårt land om til en internasjonal søppelkasse, rasebiologisk {{Nowrap|sett?»<ref name="Valaker-67" /><ref name="Brevig-52" />}}

På tross av at han avslo formannsvervet i Bondesambandet, argumenterte Hundseid senere i krigen for at bondebevegelsen måtte knytte seg tettere til Nasjonal Samling. Under et møte i Bondelaget presset Hundseid på for at man sluttet seg opp om NS og uttalte at «veien til frihet og selvstendighet … ligger i at vi går inn for den ideologi seierherren kjemper for …».<ref name="Wyller-57" /> Hundseid var også en av få fylkesmenn som fant seg til rette under NS-regimet og takket i 1943 ja til å sitte i en NS-komité som skulle se på fylkesmannsembetet i NS-staten.<ref name="Borgen-254-255" />