Redigerer Jens Christian Hauge (avsnitt)

=== «Skyggen» aktiveres ===
Sommeren 1942 ble en rekke av lederne på Østlandet rullet opp av [[Gestapo]]. Møyen gikk i dekning på Grünerløkka før han reiste til Sverige og så videre til England. Over en periode på to uker introduserte Møyen Hauge personlig for flere av regionlederne samt tre representanter for Sentralledelsen. Hauge passet på at ingen fikk vite hans virkelige identitet og presenterte seg med et nytt dekknavn overfor hver av kontaktene han møtte.<ref name="Njølstad s113">Njølstad, s. 113</ref>

Jens Christian Hauge ble utnevnt til inspektør for Østlandet i juli 1942. Han fungerte også som regionssjef i en seks måneders periode inntil han i januar 1943 ble forfremmet til generalinspektør for all Milorg-virksomhet i Norge.<ref name="Njølstad s111">Njølstad, s. 111</ref>

Organisasjonen som Hauge overtok etter Møyen var ikke særlig stor. Det var vanskelig å finne folk som ville påta seg oppdrag, og vanskelig å kontakte nye. Han benyttet først sitt private kontaktnett og sin vennekrets. Hans personlige sekretær med dekknavnet «Minnie», [[Mai Eitrem]], var en av hans kones venninner. {{Ikkerød|Aasmund Espeland}}, [[Sigurd Lorentzen]] og [[Rolv Ryssdal]] var også nære venner som han rekrutterte. Helge Sivertsen ble vervet for å bygge opp Milorgs informasjonstjeneste personlig av Hauge.<ref name="Njølstad s112-116">Njølstad, s. 112–116</ref>

«Bittern»-ekspedisjonen høsten 1942 droppet fire SOE-agenter («Lingekarer») i Nordmarka. De skulle lære opp Milorgs personell i likvidering. De hadde også med seg en liste på 62 navn som SOE ønsket drept. Hauge konfiskerte denne listen da den inneholdt for mange høyt profilerte nazister. Hauge så for seg store problemer og mange represalier hvis hele listen ble likvidert. Hauge skal ha uttalt: «Vi har mottatt dere for at dere skal trene opp våre folk, og det skal dere gjøre. Men det blir ikke utført noen likvideringer her uten samtykke fra meg.» «Bittern»-ekspedisjonens fadese førte til et bedre samarbeid mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet i London og Milorg i Norge.<ref name="Njølstad s116-119">Njølstad, s. 116–119</ref>

[[SOE]]-agenten «Store-Tor» ([[Torbjørn Gützler Gulbrandsen]])<ref name="Njølstad s119">Njølstad, s. 119</ref> ble sluppet av Gestapo-sjefen [[Siegfried Wolfgang Fehmer|Fehmer]] i en arrangert rømning den 29. september 1942. Han tok kontakt med «Nr. 24» ([[Gunnar Sønsteby]]) som igjen ordnet med et møte med Hauge under dekknavnet «Sam». Hauge gjennomskuet ikke at rømningen var arrangert, men han avgjorde at en så ettersøkt person ikke kunne operere i Norge veldig lenge. Hauge så til at han kom seg tilbake til England. Hadde Fehmer gjort en «bedre» jobb med å skygge «Store-Tor» ville han høyst trolig ha tatt både Hauge og Sønsteby i oktober 1942.<ref name="Njølstad s120">Njølstad, s. 120</ref>

I oktober 1942 ble Hauge hastig innkalt til [[Milorg#Rådet|Rådet]]. Møtet ble kalt inn på grunn av represaliene etter «[[Majavatnaffæren]]» hvor to tyske soldater ble skutt. Rådet forfattet den famøse meldingen om at tyskere ikke under noen omstendighet måtte drepes, ikke engang i selvforsvar, som gikk til Stockholm for viderebefordring til London hadde en ordlyd som Hauge syntes var vel restriktiv. Meldingen ble mer eller mindre ignorert i London.<ref name="Njølstad s122">Njølstad, s. 122</ref>