Redigerer Jean-Paul Sartre (avsnitt)

=== Politisk aktivisme ===
[[Fil:Beauvoir Sartre - Che Guevara -1960 - Cuba.jpg|thumb|Jean-Paul Sartre i midten, [[Simone de Beauvoir]] til venstre og [[Che Guevara]] til høyre (1960).]]
[[Den andre verdenskrig]] åpnet Sartres øyne for en politisk virkelighet han ikke hadde forstått, men han ble tvunget til et stadig engasjement med den: «verden i seg selv ødela Sartres illusjoner om isolerte, selvbestemmende individer, og gjorde åpenbar hans egen personlige risiko i samtidens hendelser».<ref> Aronson, Ronald (2004): ''Camus & Sartre: The Story of a Friendship and the Quarrel That Ended It''. University of Chicago Press. ISBN 0-226-02796-1, ISBN 978-0-226-02796-8. s. 108</ref> Da han kom tilbake til Paris i 1941 dannet han motstandsgruppen «Socialisme et Liberté». I 1943, etter at gruppen ble oppløst, ble Sartre medlem av en annen motstandsgruppe for skribenter og forfattere,<ref> Aronson, Ronald (2004): ''Camus & Sartre'', s. 30</ref> hvor han forble aktiv deltaker helt til krigens slutt. Han fortsatte å skrive som rasende, og det var grunnet denne «kritiske krigserfaringen og fangenskapet at Sartre begynte å bygge opp et positivt moralsystem og uttrykke det gjennom litteraturen».<ref> Thody, Philip Malcolm Waller (1964): ''Jean-Paul Sartre, a literary and political study'', H. Hamilton, s. 21</ref>

Etter august 1944 og frigjøringen av Paris skrev Sartre [[essay]]et ''Réflexions sur la question juive'' («Antisemitten og jøden»).<ref>[http://www.sparknotes.com/philosophy/sartre/section4.rhtml Sammendrag på engelsk], ''SparkNotes''</ref> I boken forsøkte han å forklare hatets etiologi ([[Etiologi|læren om årsaker]]) ved å analysere [[Antisemittisme|antisemittisk hat]]. Sartre var en meget aktiv bidragsyter til ''Combat.'' Det var en avis som ble opprettet under motstandskampen av [[Albert Camus]], en filosof og forfatter som hadde tilsvarende overbevisninger. Sartre og de Beauvoir var venner med Camus fram til 1951, da Camus utga essayet ''L'Homme révolté''. Senere, når Sartre ble karakterisert av en del forfattere som en motstandsmann, kritiserte den franske filosofen og motstandsmannen [[Vladimir Jankélévitch]] hans mangel på politisk forpliktelse under det [[Tysklands historie (1933–1945)|nasjonalsosialistiske Tyskland]]s okkupasjon av Frankrike, og tolket hans kamp for frihet som forsøk på å rettferdiggjøre seg selv. I henhold til Camus var Sartre en forfatter som drev motstandskamp, ikke en motstandsmann som skrev.

Både Sartre og Beauvoir engasjerte seg sterkt politisk mot den franske og internasjonale borgerligheten, og særlig mot den franske kolonialismen og [[Algeriekrigen|undertrykkelsen av Algerie]] og [[Vietnamkrigen|USAs krigføring i Vietnam]]. I mai 1968 framsto han som en leder for både [[Mai 1968|studentopprøret]] og arbeideropprøret.

På sine eldre dager ble han kalt for «Vestens intellektuelle samvittighet», og Sartre omtales fremdeles som en berømt [[intellektuell]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Identitet|etternavn=Fukuyama|fornavn=Francis|utgiver=Dreyers forlag|år=2019|isbn=978-82-8265-468-5|utgivelsessted=Oslo|side=106|sider=|kapittel=11|sitat=Den gamle venstresiden i landet var bygd rundt en kjerne av harbarkede kommunister med tilhengere som omfattet berømte intellektuelle, som Jean-Paul Sartre.}}</ref> Da han døde den 15. april 1980, i en alder av 74 år, ble han fulgt til graven av {{formatnum:50000}} mennesker.