Redigerer Jayne Mansfield (avsnitt)

=== Verdensstjerne ===
[[Fil:Biografen_Park_1957.jpg|thumb|I [[Sverige]] i forbindelse med premieren av ''[[Åh, for en mann]]'' i 1957.]]
Mansfield returnerte til [[Los Angeles]] i september 1956. Hun signerte en sjuårskontrakt med [[20th Century Fox|Fox]] med en lønn på 1250 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken.{{Sfn|Saxton|1975|s=72}} Filmselskapet håpet at hun kunne erstatte deres største blonde stjerne, [[Marilyn Monroe]], som ønsket større respekt som skuespillerinne.{{Sfn|Faris|1994|s=5}} Mansfields første film under den nye kontrakten var [[komedie]]n ''[[Hun kan'ke for det]]''. Hun spilte en kvinne som blir presset av kjæresten til en sangkarriere, men som selv bare ønsker å være husmor. Mansfield uttalte at hun kunne identifisere seg med måten rollefigurens sexapell stadig kom i veien, og mente at rollen derfor var perfekt for henne.{{Sfn|Luijters & Timmer|1988|s=53}} Kjente artister som [[Little Richard]], [[Fats Domino]], [[The Platters]] og [[Eddie Cochran]] fremførte også sanger i filmen. Filmen var Mansfields første filmsuksess, men ble dårlig mottatt av kritikerne.{{Sfn|Callan|1986|s=91}} Det var imidlertid uenighet om hvorvidt Fox hadde funnet en som kunne erstatte Monroe eller ikke.{{Sfn|Faris|1994|s=69–70}}

Mansfields neste film var [[dramafilm]]en ''[[Buss på avveier (film)|Buss på avveier]]'', som var basert på en [[roman]] skrevet av [[John Steinbeck]]. Selv om filmen fikk lunken mottakelse, ble hennes innsats godt mottatt av kritikerne. Deretter gjentok Mansfield rollen som Rita Marlowe i ''[[Åh, for en mann]]'', filmatiseringen av teaterstykket ''[[Will Success Spoil Rock Hunter? (skuespill)|Will Success Spoil Rock Hunter?]]''. Manuset var endret til å være en [[satire]] om TV-reklamer. Tittelfiguren Rock Hunter, som ikke var med i teaterstykket, ble spilt av [[Tony Randall]]. Mansfield sikret også kjæresten sin, den [[Ungarn|ungarske]] [[kroppsbygging|kroppsbyggeren]] [[Mickey Hargitay]], en mindre rolle i filmen.{{Sfn|Strait|1992|s=84}} Filmen ble ikke så godt mottatt som Fox hadde håpet på, men tjente likevel inn store penger.{{Sfn|Callan|1986|s=96}} Enkelte kritikere bemerket at Mansfield spilte den samme rollen igjen og igjen.{{Sfn|Faris|1994|s=76}} Sammenligningene med Monroe fortsatte også.{{Sfn|Faris|1994|s=76}} I september 1957 sendte Fox Mansfield på turné i [[Europa]] for å promotere ''Åh, for en mann''. Hun besøkte [[England]], [[Belgia]], [[Sverige]] og [[Italia]] i løpet av de neste månedene.{{Sfn|Faris|1994|s=19}} I desember reiste Mansfield på juleturné for [[USO]] sammen med [[Bob Hope]].{{Sfn|Faris|1994|s=20}} Hun deltok også på denne turneen i 1959 og 1961.
[[Fil:Fracturedjaw.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Vestens tøffeste sheriff]]'' (1958).]]
Mansfield vant flere priser i 1957, inkludert en [[Golden Globe]] for mest lovende kvinnelige nykommer. Mellom september 1956 og mai 1957 var hun inkludert på rundt 2500 bilder i aviser, og det ble skrevet rundt 122 000 linjer om henne.{{Sfn|Faris|1994|s=4}}  Bransjeblader meldte at kinopublikummet foretrakk henne fremfor Monroe.{{Sfn|Faris|1994|s=6}} Mansfield annonserte at hun ønsket å bli en av de største Hollywood-stjernene innen to år, og vinne en [[Oscar]] innen fem år.{{Sfn|Callan|1986|s=107}} Hun sørget også for å stjele oppmerksomheten da hun deltok på et selskap til ære for den italienske skuespillerinnen [[Sophia Loren]], på restauranten [[Michael Romanoff|Romanoff's]] i [[Beverly Hills]]. Mansfield hadde på seg en utringet kjole, så da hun poserte på bilder med Loren, og lente seg fremover, ble ene brystvorten synlig. Bildene fra begivenheten gikk verden rundt.{{Sfn|Mann|1973|s=54}}

I slutten av 1957 kjøpte Mansfield en herregård i [[Holmby Hills]], som tidligere hadde vært eid av [[Rudy Vallée]]. Hun betalte 76 000 [[amerikansk dollar|dollar]] for eiendommen.{{Sfn|Saxton|1975|s=97}} Mansfields presseagent, Jim Byron, sikret henne gratisvarer for rundt 150 000 [[amerikansk dollar|dollar]] til hjemmet ved å kontakte ulike produsenter.{{Sfn|Saxton|1975|s=101}} Huset ble malt rosa, innredet med rosa interiør, og fikk navnet Pink Palace. Hjerter var også et tema som gikk igjen i huset, inkludert et hjerteformet svømmebasseng som Hargitay bygget til henne, med inskripsjonen «I love you, Jaynie» på bunnen.{{Sfn|Sullivan|1995|s=67}}

I desember 1957 ble komedien ''[[Flåten er i by'n]]'' utgitt. Mansfields agent, Bill Schiffrin, har senere referert til denne filmen som et «sentralt feilgrep» i hennes karriere.{{Sfn|Saxton|1975|s=77}} Han hadde rådet henne til å takke nei til rollen, men hun ønsket å spille mot [[Cary Grant]].{{Sfn|Saxton|1975|s=78}} Mansfields rollefigur var imidlertid bare et komisk innslag i filmen, og hun fikk slakt av kritikerne for innsatsen sin.{{Sfn|Faris|1994|s=79}} Måneden etter giftet Mansfield seg med Hargitay. Etter en kort bryllupsreise spilte ekteparet i nattklubbforestillingen ''Tropicana Holiday'' på [[Tropicana Las Vegas|Tropicana]] i [[Las Vegas]]. Mansfield tjente 25 000 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken for det fire uker lange oppdraget, men det populære ekteparet sørget for fulle hus hver kveld.{{Sfn|Faris|1994|s=45}} Grunnet suksessen satte ekteparet opp en ny forestilling, ''Tropicana Hotel Nightclub Revue'', sommeren 1959. Mansfields neste film var den [[Storbritannia|britiske]] [[westernfilm]]en ''[[Vestens tøffeste sheriff]]'', med [[Kenneth More]]. Hun spilte en salooneier med bein i nesa, og var fornøyd med å spille en annerledes rolle.{{Sfn|Luijters & Timmer|1988|s=59}} Mansfield trivdes imidlertid ikke så godt i England.{{Sfn|Callan|1986|s=118}} Ettersom hun var gravid nektet hun også å posere på sexy bilder.{{Sfn|Saxton|1975|s=96}} Filmen ble ingen stor suksess.{{Sfn|Callan|1986|s=118}} Den ble den første i en lang rekke lavbudsjettsfilmer som kom til å prege den videre karrieren hennes.{{Sfn|Faris|1994|s=8}}