Redigerer Jan Maria Michał Kowalski (avsnitt)

===Gammelkatolsk bispevielse, egen kirkegrunnleggelse===
Den 5. oktober 1909 ble han bispeviet av den gammelkatolske erkebiskop av [[Utrecht (by)|Utrecht]], [[Gerardus Gul]], assistert av fra andre biskoper fra [[Utrechtunionen av gammelkatolske kirker]] ([[Jacobus Johannes van Thiel]] av [[Haarlem]], [[Nicolaus Bartholomeus Petrus Spit]] av [[Deventer]], den tyske biskop [[Josef Demmel]] og den engelske biskop [[Arnold Harris Mathew]]).

Biskop Kowalski begynte snart å bispevie flere biskoper for mariavittene hjemme i Polen.
[[File:Biskupi_mariawiccy.jpg|thumb|Tre mariavittiske biskoper i 1910. Fra venstre: [[Maria Jakub Próchniewski|Próchniewski]], Kowalski og [[Maria Andrzej Gołębiowski|Gołębiowski]].]]
Mariavittene var ikke bare aktive i den religiøse sfære; de ble aktive i sosiale, pedagogiske og kulturelle prosjekter. De organiserte snart barnehager, skoler, lese- og skrivekurs, biblioteker, fattigkjøkken, butikker, trykkerier, fattighus, barnehjem med arbeidsopplæring og utsalg og dyrehold. Menighetene deres bygde snart nye kirker og samfunnssentre, noe som forårsaket forskrekkelse i den romersk-katolske kirke.

De russiske myndigheter gikk i 1912 med på å anerkjenne gruppen som «uavhengig trossamfunn».

Fra 1911 ledet biskop Kowalski oppføringen av kirkens første helligdom og kloster i Płock, og den stod ferdig, ferdigstilt i 1914. Han hadde to høyt kvalifiserte og erfarne arkitekter/ingeniører blant mariavittprestene, Szymanowski og Przysiecki, som utviklet planene og hadde tilsyn med byggingen. Mariavitene kjøpte deretter en eiendom på 5 kvadratkilometer nær Płock som ble kalt ''Felicjanów'' etter Feliksa Kozłowska.

Utbruddet av [[første verdenskrig]], skjønt den var en forferdelig prøvelse for de involverte millioner, kom til slutt Polen til gode ved at det gjenvunnet sin suverene uavhengighet etter 120 år, og Mariavittkirken fikk flere tilhengere. Den nådde sitt høydepunkt i 1917 med ca. 160.000 tilhørige. Denne perioden var den mest fremgangsrike for mariavittene. De hadde utviklet mange institusjoner og aktiviteter for de troende.

Etterhvert som Feliksa Kozłowskas innflytelse ble svekket i takt med hennes helseproblemer, fikk Kowalski frie hender til å forme den nye kirke etter sine preferanser. Én kontroversiell innovasjon var allerede foretatt i 1906, ved at kirken sliturgi ikke var på latin lenger, men på polsk. 

I 1919 endret mariavittene offisielt sitt navn til Den gamle katolske kirke av mariavittene.

Kirken slet under den nylig gjenoppståtte polske stat. Mariavitter ble generelt utskjelt. Kowalski og hans medprester ble ofte trukket for retten. Kowalski selv dukket opp i 20 saker. Blant anklagene var: blasfemi mot Gud, Bibelen, den katolske kirke og sakramentene, deretter svik mot landet, sosialisme, kommunisme, tyveri, svindel. Dette vedvarte i hele mellomkrigstiden.